Poptún, Lanquín, Semuc Champey, Guatemala

Vi ble anbefalt å reise til Lanquin og Semuc for å se de flotte hulene, bade i elven og i vannfallene, og selvfølgelig oppleve den herlige atmosfæren. Etter å ha ventet på at tøyet vårt skulle tørke i fire dager i Poptun, med øsende regn, fant vi ut at nok var nok. På tide å komme seg videre med eller uten tørre klær. Vi tok derfor lokaltransport, (kyllingbuss på folkemunne, og i ordets rette betydning, da det var mange som hadde med seg korger med levende kyllinger på bussen), til Frey de Bartolomé de las Casas, neste dag videre til Coban. Fra Coban videre til Lanquin.

Bussturen(e) var humpete, men fantastisk. Man får oppleve Guatemala med lyder, lukter og smaker. Bilene tuter, mannen som hjelper folk inn og ut av bussen roper hvor vi skal, bitter fast melsekker, maissekker og store kasser på taket mens vi kjører. Tror ikke det hadde vært lov i Norge/Danmark, han måtte minimum hatt hjelm, skinndress og vernesko.  Da hadde det vært vanskelig å klatre inn igjen gjennom vinduet, fra lastebøylene på taket. Og i følge Marcelo minimum fire Workpermits og risk assessments (det må være noe offshore tullprat han sikter til!).

Landskapet forandret seg etter hvert som vi kjørte, og det ble mer og mer kupert, selv i tåken. Høye åser og mye skog. På vei siste stykket til Lanquin kjørte vi på smale grusveier gravd ut fra fjellsiden, steilt ned på ene siden, og bratt oppover på den andre. Utsikten er fantastisk smuk, med små åser så langt øye kan se.

Vel fremme i Lanquin ble tøyet vasket på nytt og tørket innen 3 timer. JAJA, sånn kan det gå!  Vi bestemte oss for å ta livet med ro i noen dager, og det gjorde vi, med mye mat, øl (Gallo) og stening (sløving) i hammocken!

I Lanquin møtte vi igjen et par fra Tyskland, Achim og Greta, som reiser rundt på motorsykkel. Kjekke folk, som er lett å være sammen med. Hyggelige kvelder rundt middagsbordet, med røverhistorier fra Mellom Amerika på MC.. Vi fikk noen gode tips om hvor vi skal reise i Honduras.

Vi reiste videre til Semuc Champey noen dager senere, for å se grottene og vannfallene. For å komme til Semuc reiste vi med pickup i ca 40 minutter på smale og humpete grusveier. Utsikten er flott og veiene er bratte, enten det går opp eller ned. Pickupen er tillaget slik at man kan stå bakpå og holde seg fast i noen veltebøyler. Her er ingen sikkerhet, så det er best å holde seg godt fast. Grotteturen var på vel 2 timer, og vi måtte svømme noen steder, så vi hadde ikke kamera med dessverre. Lyskilden var stearinlys, så det var om å gjøre å ikkje få veken våt, da satt du i stummende mørke og surmulet.  Marcelo oppdaget en ny art, en liten grottekreps. (Han var veldig fornøyd med seg selv da guiden fortalte at han aldri hadde sett en slik en før).

Noen steder var det tillaget med stiger slik at vi kunne klatre der man ikkje kom frem ved å svømme, opp fosser og slik. Til slutt kom vi til en liten lagune, der vi kunne hoppe. Her var en naturlig sklie som vi kunne skli ned i vannet. Da vi kom frem til sklien var det en gruppe med Guatemalere  (En tykk guatemaler elsket å skli ned sklien, så vi ventet sikkert i 10 minutter på at han skulle bli ferdige, før vi kom oss videre.. Graciøst var det ikke, men ganske underholdende). Vi snudde ved lagunen for å klatre/svømme tilbake den veien vi kom fra.

Da vi kom ut, skulle vi tube ned elven. Her i Mellom Amerika er alt du trenger en lappet bilslange og en elv med litt fart i. Regel nr 1, padle ut i stryket, regel nr 2 pass deg for steinene. Det var koselig, og det var ikke noen rafting elv vi kastet oss uti akkurat.

Så var tiden kommet for å se vannfallene i Semuc. Det er flere dammer som ligger på ulike nivåer, men fosser/vannfall får dem til å henge sammen. Det er utrolig flott og vannet er klart. Her bor selvfølgelig små fisker. (vi så ingen grottekrepser her). Flott å svømme i, eller bare sitte å prate. Herlig avslappende. Vi gikk sammen med to irlendere og en englender opp til et utsiktspunkt, der man kan se ned på de som bader. Flott utsikt med jungellydene helt innpå. Her spiste vi lunsj før vi gikk ned for å bade i vannfallene.

Vi skulle overnatte på et hostel like ved grottene og gikk ca ti minutter fra vannfallene. Et stille og rolig sted, men dessverre ingen hammocks å slenge seg nedi for å nyte stille og rolige ettermiddager med kolibrier og sommerfugler som flyr rundt. Hostelet Las Marias hadde en liten hund som het limbo, eller limboloco (Gale Limbo). Søt liten sak, som dessverre var litt lei seg, for han hadde møtt en større hund kvelden før, som ikke var i så godt humør.

Så kommer bildene fra turen..

English Version:

We were recommended to travel to Lanquín and Semuc Champey, to see the wonderful caves, swim in the Cahabón river and in the waterfalls, and of course experience the wonderful atmosphere. In Poptún we waited for our clothes to dry for four days in pouring rain, before we figured enough is enough. Time to move on with or without dry clothes. Therefore we took local transportation (Chicken buss, and there were chickens on it as well), to Frey Bartolomé de las Casas, next day to Cobán. From Cobán to Lanquín.

The bus trip was wonderful but bumpe. we experienced Guatemala with sounds, smells and tastes. The cars honked, the man who helped people in and out of the bus, yelled the name of the final stop, tied bags of corn and flour and big boxes on the rooftop, while we drove. I don’t think that could have happened in Norway, he would probably have to wear hardhat, safety suit and safety shoes. Not easy to climb back in from the luggage storage on the roof, through the window in such an outfit. According to Marcelo he also would have needed at least four Work Permits and several risk assessment (some offshore rubbish I guess)

The landscape changed while we drove, and there were more hills and mountains. The last part of the trip we drove on steep and narrow dust roads, dugout from the hillside. Going down on one side and up on the other. The view was beautiful with hills as far as you can see. 

Finally arrived in Lanquin, our laundry got washed and dried in tree hours.. YES, that’s the way the cookie crumbles! We decided to chill for a couple of days and we did, lots of food, beer (Gallo) and chilling in the hammock. 

In Lanquin we meet a German Couple, Achim and Greta, who travels Central America on motorbike. Lovely  people, easy to hang out with. Nice talking in the evening around the dinner table, with road tales from Central Americas MC  adventure. Very funny! We also got some good tips about where to go in Honduras.

We went to Semuc Champey a few days later to see the caves and the waterfalls. To get there we took a Pickup for 40 minutes on dust roads. Beautiful view steep roads whether they go up or down. The pickup had iron guards on the let to hold on to, and you better! The cave trip took about two hours, and included swimming some places. We used candle lights, and you better not get it wet unless you wanted to sit around in the dark grumping.  Marcelo discovered a new spices a cave crabfish. (He was very satisfied when the guide said I never saw one before).  

Some spots were fitted with ladders to climb when we couldn’t swim, like waterfalls. At last we came to a lagoon where we could jump and slide. When we got there a group of Guatemalans where having fun at the slide. (One chubby Guatemalan, loved the slide, and we waited for 10 minutes for him to finish, before we could go on… it was not graceful but it was entertaining). At the lagoon we turned around to swim and climb back the way we came.

Then it became time to tube down the river. In Central America all you need is a tire from a car and a river. Rule number 1: Paddle out to the white water, Rule number 2: Watch out for rocks... It was nice, but not really a rafting river, luckily

Time for the waterfalls of Semuc: Several ponds on different levels with waterfalls between them. Beautiful and the water is clear. Her lives fish and plants, no cave crabfish tough. Nice to swim, or just hang out. Relaxing. We went up to the view point with to Irish and an English girl. Here you could see the people swim. Nice view, with lovely jungle sounds around. We ate lunch at the viewpoint before descending to swim in the ponds.   

We were sleeping at a hostel nearby the caves only 10 minute walk from the falls. A nice and quiet place but unfortunately no hammocks to rest in here. The hostel Las Marias had a little dog named Limbo, also called Limboloco, Cute but had the night before met a bigger dog, in a bad mood, so Limboloco was a bit put out.

And than some pictures: 

Et dyr fra gamle tider, som kan gå på vannet.. kult eller!
An animal from ancient times who walkes on wather.. how cool is that!

Blanco, Loco hest som liker å stå stille eller springe i full gallopp,
til Marcelos store skrekk.
Blanco, Loco horse who likes standing still or run like he...!
And eat!

Poptun i øsende regn, Lorte Poptun!
Poptun in poring rain.

Er tøyet tørt enda? NEI!!!
Is the clothes dry jet? NO!!!

Blogging i stearinlys!
Blogging in candle light!

Buss fra Poptun til Fray Bortolome de las casas.
Buss from Poptun to Fray Bartolome de las Casas.

Samme bussen inni..
Same buss from the inside...

Snapshot fra bussholdeplassen.
Snapshot from the buss stop.

Bilde tatt fra bussen. Det kommer en samme type buss mot oss,
ser ut til å være full.
Snapshot from the bus. Beatueful scenary!

Også tatt fra bussen. Grusvei til Lanquin og Semuc Champey.
Du ser desverre ikkje utsikten på dette bildet, men det var fantastisk.
Also taken from the bus. Dustroad to Lanqin and Semuc.

Avslapping i hengekøya med musikk utenfor bambushytta vår.
Hammocking outside the hut.

Back off!!

Typisk Toyota. Fyllt med ting og folk. A Toyota full of people and things

El Retiro, utsikt fra hengekøyen.
El Retiro with the hammock view.

Venter på skyss til Semuc.
Waiting for the shuttle to Semuc

Turen var flott fra lasteplanet på bilen.
The trip was nice from the back of the truck.

Her er utsikten. Er det ikkje flott.
Here is the view.

Elven som vi tubet  i gamle bildekk.
The river we tubed.

Broen over elven.
Bridge over the river.

Utsikt fra broen opp mot vannfallene og hulen.
View up the river to the waterfalls and the caves.

Utsikt over vannfallene. Et godt sted for lunsj!
View over the waterfalls. A great place for lunch!

Her ser du folkene svømmer i dammene. Kjempedeilig.
Here you see the people swimming, lovely.

Oversiktsbilde. Overview.

Marcelo nyter utsikten!
Nice view..

Digg å slappe av, svømme og prate med andre turister.
Nice to relax, have a swim and chat with other tourists.

Deilig! Lovely!

Nedenfor vannfallene.
Further down the stream.

Utsikt fra broen i motsatt retning. Elven roer seg ned litt.
View from the bridge in the opposite direction.

Sjokoladeselgere på jakt etter turister.
Sjokoladen er laget av kakao fra egen hage.
Choclate sellers hunting turists.

Marcelo nyter øl og utsikten.
Marcelo enjoying a beer and the sceanery.

Las Maria, hostellet vårt.
Our hostel Lar Maria.

Venter på buss til Coban.
Waiting for the bus to Coban.

Orkideer i Coban, møt Dracula!
Orchids in Coban, meet mr Dracula!

Den kjekke cowboyen som viste oss rundt,
med en 30 år gammel orkide i bakgrunnen.
The cowboy who showed us around the garden,
with an 30 year old orcid in the background. 

Litt av hagen, med mange ulike typer av orkideer.
Tenk å være her i Januar, når alle blomstrer.
Some of the garden, with different types of orcids.
Nice to be here in january, when they bloom.

Fine folk!
Nice people!

Hage!
Garden!

Flott farge!
Nice colors!

Dette er en blekksprut orkide.
Octopus orchid!

Guatemala City

Vi tok en liten svipptur til Guatemala city, og her besøkte vi Alicia og hennes familie. De viste oss rundt i byen, og inviterte oss heim på kaffe og dessert, som jeg ikke er sikker på hva heter. De viste oss også hva Guatemalere i Gaut City spiser til jul, nemlig tamalis. (mmmm! nam nam!)

Vi lærte om kulturen og om Guatemalere sin fantastiske gjestfrihet.

Vi smakte på Tamalis, som er mais,(likner på potetstappe) kjøtt og saus rullet inn i blader og kokt i 2 timer. Dette spiser de til blant annet jul. Svart Tamalis er med sjokoladesaus, (det har jeg lyst å smake, mmm sjokolade!).  Det var utrulig godt. Vi var rundt i byen og så Grand Plaza, katedralen, posthuset og andre bygg. Vi var ute og spaserte rundt i byen på trygge steder.

Guatemala city er ikke ansett for å være en trygg by, så vi fikk beskjed på hostelet om at vi måtte ikke ha med oss vesker ol. Bare gå med noen penger i lommen. Ikke ta med kamera ol. Derfor har vi ikke så mange bilder fra Guatemala City. Men byen sydet av liv og trafikk. I denne byen er det tryggere å kjøre bil, så alle kjører bil. Tror at de bilkøene vi klager over i Bergen ikke kan måle seg med disse køene på fire felts veier.. Og mye eksos, men det var en fin opplevelse, og det var utrolig kjekt å treffe Alicia og Manuel. 

English version:

We took a trip to Guatemala City, where we visited Alicia and her family. They showed us around the city, and invited us to their home for coffee and desserts, I am not sure what it was called, but it was really good. They also showed us what Guatemalans eat for Christmas, Tamalis (Yummi!).

We learned about culture and the wonderful Guatemalans hospitality.

We tasted Tamalis, wich is made from corn, meat and sauce, wrapped in leaves, and boiled for 2 hours. This is typical for Christmas. Black Tamalis is with chocolate sauce (This is the one I want to taste, mm chocolate!).  Tamalis were really good. We went around the City, at the Grand Plaza, cathedral, post office building and other buildings and spots. We took a strole on safe places.

Guatemala City is not known to be a safe city, and at the hostel they told us not to bring a bag, only some money in the pocket. Leave the camera at the hostel. That is why we don’t have so many pictures from the City. But the city was full of life and traffic. In this city it is safer to take the car, so everybody has a car. I don’t think the queues we have in Bergen can be compared with these ones, on four lines of road… And lots of pollution, but it was a wonderful experience, and it was lovely to meet Alicia and Manuel, and their lovely children Alicia, Manuel and Carlito, and Alicias parents Carlos and Susy. We hope to meet them again I Norway soon.  Thank you for all your help and advices. 

På tur rundt i byen med Alicia og Carlito i baksetet. Vi så mange flotte steder.
Trip round town with Alice and Carlito in the back seat. We saw many  great places.  

Vi sitter på restaurant og turistene spiser tamalis, mens de lokale spiser kake,
iskrem og drikker kaffe.
We are at a restaurant were the tourists eat tamalis, while the rest enjoy cakes,
coffe and Ice cream.

Familien samlet, bortesett fra Manuel, (senior) som fremdeles er på arbeid,
fra venstre Marcelo, Toril, Manuel, Alicias mother Susy, Carlito, Alice,
Alicias Father Carlos and Alicia.

The family gathered in the living room, from left Marcelo, Toril, Manuel,
Alicia's mother Susy, Carlito, Alice, Alicia's Father Carlos and Alicia.

Her har du oss på hostelet vårt, Quetsalroo, med de hjelpsomme folka
Manuel og Moon. Dei viktige står sjølvsagt i midten.. Det Australske
flagget kommer av Manuels kjæreste som kommer fra Australia.

 Vi kan bruke bildet igjen, når vi faktisk reiser til Australia.. 

Here's  our hostel i Guat City, Quetsalroo, With the very nice and helpful 

owners and staff Manuel and Moon. The Australian flag comes from Manuel's

girlfriend from Auzzie.Thank U for all your help Guys!

Caye caulker, Belize

Bussturen fra Flores til Belize city er et kapittel for seg selv. Vi kjørte minibuss. Og det virket som om det tok ca tre timer lenger enn det gjorde. Det var en varm dag, og vi holdt på å omkomme i bussen. Likevel var det ingen som ville ha vinduene åpne, så vi kunne få frisk luft eller kjøle oss ned litt!! Helt forferdelig.  Heldigvis er turen over, vi kom frem uten varige men, men minibuss med gringoer har vi fått nok av, fra nå av blir det rutebuss med dei lokale.  Landskapet var flott, og det hadde vært flott utsikt i en stor buss.. (Mange gode argumenter).

Nå er vi begynt på turens første strandetappe. En kort båttur fra Belize city, ligger en paradisøy med ca 1500 innbyggere. Her får man beskjed om å gå saktere, da det ikkje finnes noe sykehus på øyen! Mange kommer hit for å dykke, da verdens nest største korallrev ligger utenfor naboøyen, San Pedro. Denne øya er omringet av mangrove skog, og litt lenger ute, korallrev. Begge korallrevene er bevart, men det er San Pedro revet som er lengst vernet om, ca 20 år, mens Caye Caulker har vært naturreservat i 6 år. Her er det mulig å se mannatees, disse rare vennlig dyrene som ligner på en kryssning mellom flodhester og skilpadder. Kjempesøte!  Og man kan også se skilpadder, hai og andre kryp fra det store blå.

Her på Caye, bor det mange forskjellige mennesker, belizere og mennesker fra rundt omkring i verden. Vi har sett mange canadiske flagg, og hørt forskjellige språk. Øyas beste kaffe fåes hos en normann/danske/franskmann! Kjempehyggelig kar, som snakker trønder-bergensk norsk! Han har mange gode historier å fortelle, blant annet at han står bak den første kaffebaren i norge, Cappucino bak domkirken i oslo.  Han kan ivertfall lage deilig kaffe, og er flink å underholde gjester.

Ellers spiser vi billig mat; kylling ris og bønner til middag, og frukost; eggerøre med toast og tomat eller toast med ost og banan. I morgon kveld skal vi slå på stortromma, med lokal hummer, som dei snorkler etter ute på revene, og kanskje litt raudvin attåt.

Øya ble delt i to under orkanen Katarina for noen år tilbake, og the spilt, som det kalles ligger like ved stranden. Her er en bar og en ødelagt kai, mange turister og lokale cayere, som nyter liver og sola. Badetemperaturen er bra. Her er mange som driver med kiting, dykking og snorkling, padling, wakeboard, seiling og andre vannaktiviterer.

Øya har også en flystripe, som gående og syklende ikkje har lov til å krysse… fine skilt rundt omkring, med biler som får fly i “hode”.. be aware of the planes.  Andre skilt vi har sett er den lokale spirtsjappa; Drinking is fun, try the et eller annet belizizk spiritus!! Mykje tilbakelente mennekser her, et rolig sted med god atmosfære. Alle kjører golfbiler og den lokale vann og brusselgeren kjører en søt liten john Deer med henger.

Her er noen bilder fra øya, befolkninga og opplevelsene.

Gringo bussen til Beliz, vamt og ingen lufting.

Deler av veien er mudroads, så det humper og skumper litt.
(Snapshot ut av en skitten bakrute).

Fotografering av en gjeng med galne meksikanere i vanntaxien til Caye Caulker.
En glad gjeng.

Utskikt fra vårt første hostel på øyen. Sol, palmer og havbris.

Ein vandringens mann

Toril og Marcelo

Til venstre i bildet er rommet vårt, med altan og eget bad. Luksus.

En av gatene i byen, utsikt til vestkysten.

Bilde fra en av turene våre rundt på øya.

Rastafari-hippie-kunstner-galleri, Say no more!

Gå sakte, vi har to kirkegårder og ingen sykehus..

Caye Caulker international airport

Naboen vår, som holdt til under verandaen.
Halve reisefølge var ikkje så begeistra for denne lille(store) rakkeren.

Mainstreet (hovedgaten)

The split bar (lazy lizzard) og badestrand.

Ein kval som kjempar seg til land i motstraum.

Nyter utsikten i skyggen.

Julestemning til morgenmat og blogging.

Intens planlegging og kalkulering av reiserute,
navigatøren i action: og dansken drikker øl.

Solnedgang fra verandaen

Drinking IS fun!!!!! (den lokale spritsjappen)

 Etter noen dager på øya, har vi fått oppleve mye, Spesielt snorkling saman med haier og skilpadder på revene utenfor Caye og San Pedro. Masse flotte fisk og koraller i alle farger og fasonger, store og små. Fantastisk! synd vi ikkje hadde undervannskamera! skilpadden var kjempesøt, nett som i Finding Nemo, kunne nesten høre den australske aksenten.. Haiene var kul, likte å bli klappet på magen. Rokkene var digre, og de er jo ganske morsome å se på. Båten vi seilte på var en sak i tre, med stereoannlegg og spritservring på veien hjem, alt det hjerte kan begjære etter en vellykket snorkletur.

På snorkletur.. mye merkelige fiskar,
se den lille som flyver mellom de store fuglene.

Hai, er dei ikkje søte!

Snapper, er ho ikkje søt

Kaptein Ramsey i bakgrunnen og rum punsj i glassene,
blir ikke bedre!

Høytaler i solnedgang- Ingen seiltur i Belize uten raggae.

Vind i godt brukte seil.

Sbapshot fra bussholdeplassenn i Belize city.

Snapshot fra turen tilbake til Guatemala.

Og enda et snapshot

Gutt bader i elva ved grensa mellom Belize og Guatemala.
Det såg forfriskende ut, men vannet fristet ikkej særlig.

Det beste med Caye er den rolige avslappa stemningen, der folk stopper på gaten for å fortelle deg at du går for fort, eller vil ha deg til å spise hummer eller bananbrød eller bare fortelle litt om livet sitt. En flott plass å tilbringe ferien.