torsdag 13. januar 2011

Utila Bay Island Honduras

Bay Islands er en øygruppe utenfor den karibiske kyst av Honduras. Fra La Ceiba går det en passasjerferje to ganger daglig, som kalles spyekspressen/brækbåden ut til øyene. Siden vi har et noe stramt budsjett, bestemte vi oss for å reise til den billigste av øyene, nemlig Utila. Turen fra Livinston var ganske heftig og det tok oss en laaang dag å komme til La Ceiba. Vi reiste jo selvfølgelig billigste måte, som betyr dårlige busser og mye flaks(greit når bussene korrensponderer). Og det hadde vi, vi kom oss av på de rette stedene, og på igjen på de rette bussene umiddelbart. Så vi kom oss frem til La Ceiba en liten stund etter mørkets frembrudd. Det lille vi så av La Ceiba var ikke spesielt lovende, men området omkring, og landskapet på vei inn mot byen var fantastisk. 

Vi måtte overnatte i La Ceiba, da det bare går to båter om dagen til øyene, og vi tok inn på det eneste rommet som var ledig i herberget, til en sinnsyk pris. Men hva skal man gjøre. Dagen etter reiste vi til ferjen og tok spyekspressen, som heldigvis hadde en god dag til Utila. Vel fremme oppdaget den årvåkne Marcelo et skilt hvor det sto Marcelo og Toril. Vi hadde emailet med noen av dykkershopene på forhånd, men ikke fått noe klart svar, så det var jo et lykketreff. Planen var å ta dykkersertifikat. Dessverre er ikke alle dykkershopene her like seriøse, og pga av det var det berre Marcelo som fikk sitt PADI Open Water sertifikat. (men det er bare fordi han er sånn en god dreng). Her var det litt av hvert til laangt på natt. Nattevakten truet gjester på livet og de middelaldrende dykkerinstruktørene (scorekarl/playboy) hadde et noe løslubbent forhold til alkohol og spacecakes. (Det var mye som foregikk for å si det sånn, ikke akkurat noe paradis). Ikke noen man tør stole på når man dykker for aller første gang (og er rimelig nervøs). 

Julaften kom, og vi feiret med et “booze cruise” rundt i bukten, sammen med resten av gjengen på dykkershopen. Vi møtte noen flotte danske fyrer, Niklas og Jeppe, som satte en ekstra spiss på julaften med sitt hjemmelagede juletre i plastikk, (en feiekost) pyntet med ris, blomster, konkylier og stearinlys. Hyggelige karer som Marcelo er dykkerbuddies med. Juletreet eller dekorasjonen om du vil, ble med oss i baren etterpå, hvor vi i god skandinavisk tradisjon gikk rundt det, til andre nasjoners store glede(crazy Scandinavians). Jaja, vi hadde en fortreffelig aften, men noe annerledes enn man vanligvis holder julaften. Og vi savnet nok familien der vi trasket rundt treet og sang “på loven/loftet sitter nissen” på norsk og dansk. Julemiddagen bestod av store reker og ovnsbakt gris. Meget godt, men vi savnet mors and og pinnekjøtt alle sammen!  Utpå Julekvelden ble det mer å drikke, og Marcelo inntok dansegulvet med god stil. 

Dykkingen var bra. Flott korall rev og masse forskjellige typer fisk.  Marcelo fikk se mange flotte dyr, som havskilpadder, og fisker av mange slag (lionfish, papegøyefisk, morene og alt mulig anna som vi ikke husker navnet på).  Vi gikk også en tur rundt på øyen. Vi var ikke særlig imponert over de skitne strendene eller lokalbefolkningen. Det virket som om den mannlige halvdel av befolkningen på øyen var beruset stort sett hele dagen, alle dager (på den høylytte og ufete måte).  Utrolig mye trafikk og støy selv om det bare var en gate. Ikke rart/merkelig at diverse naturverngrupper er redd/bange for utviklingen og hva som kommer til å skje med det skrøpelige dyrelivet rundt øygruppen. Vi kunne tenkte oss en “holden øyen ren” kampanje hvor man ga ut bøter til lokale som kaster plastikk rett i naturen. (og det gjelder for øvrig hele sentral Amerika, synd, for her er det fantastisk flott).  


English version
Bay Islands is a group of islands in the Caribbean cost of Honduras. A ferry leaves from La Ceiba twice a day also called the “Vomit Comet”. Since we are on a tight budget, we decided to take to the cheapest of the islands, Utila. The trip from Livingston was hard; it took a loooong day to get to La Ceiba. Of course we only went by the cheapest busses, and with some good fortune all the many busses corresponded. Luckily we got off on the right places and on to the right buses... and got to La Ceiba right after dark. What we saw of La Ceiba was not to exiting, but the surroundings and the landscape was amazing. 

We had to stay the night in La Ceiba, there are only to boats to the Islands every day. There were lots of full hostels, so we got one to a crazy price. The next day we took the “Vomit Comet” to Utila, and the trip was not as bad as expected.  At the docks of Utila we were greeted by a woman holding a sign with our names on. We had emailed with some of the dive shops, but never got an answer, so we were happily surprised.
 Sadly not all of the dive shops are serious and because of this only Marcelo got his PADI open water certificate. There was something going on all night. The stoned/drunk security guard threatened to kill guests (in one occasion even pulled a knife at an young girl), and the sleazy middle aged dive instructor were drinking and eating “space cakes” at all hours of the day. Not the Caribbean paradise that we expected and definitely not a place to learn to dive for a nervous first time diver.

 Christmas Eve came and we celebrated with a booze cruise around the bay together with the other divers and students at the shop. We meet two Danish guys, Niklas and Jeppe, who really made our Christmas. They made their own Christmas three from a plastic broom and decorated it with flowers, condyles, rice and candlelight. Nice dive buddies. The three came with us to the restaurant and later to the bar were we walked around it in true Scandinavian Christmas spirit. The others thought we were some crazy Scandinavians, but we had a good time and of curse sang Christmas carols. We had a great evening even though we missed our families and our traditional foods. Later Marcelo hit the dance floor (say no more). 

The diving was good. Beautiful reef and all kinds of sea animals.. Marcelo saw lots of different types: sea turtles, lionfish, parrotfish and others we don’t remember the names of.  We also took a hike around the island. We were not impressed by the dirty beaches or the local people. It seemed that the islands male population was drunk all day every day (in a loud and unpleasant way). There was a lot of traffic in the only street. No wonder environmental groups are worried about the development and what will happen with the fragile wildlife around the island. We would love to have a “keep the island free from plastic” campaign…

Julestemning på Utila, her er huset som ligger på andre siden av veien.
Caribbean Christmas spirit on Utila, the house a cross the street.


Masse avfall driver i land...
Lots of garbage drifts to shore...
...men noe ser det ut til at de lokale selv står for.
Tror oppdriften på denne er dårlig.

...but the locals contributes as well
(This didn't float from the mainland)

Noen søte fugler som poserte for oss.
Some cute birds posing for us.

Et fønky hus, og en båt til salgs.
A funky house and a boat for sale.

En av de få trivelige lokale ute på jakt etter mat.
One of the nice locals out getting somthing to eat.

Utsikt over bukten mot dykkershopen vår.
View of the bay towards our dive shop.

Disse har vel sett bedre dager.
Thees ones have seen better days.

Solnedgang. Legg merke til tommelise og
tommeliten som sitter på taket av Miss Trinity!!

Sunset. Notic the little people sitting on the roof
of Miss Trinity!!

Juleaften sammen med Jeppe og Niklas. Vi hygget for vildt.
Chrismas Eve with Jeppe and Niklas. It was very nice.

Juletreet, er det ikkje flott.
The Christmas tree, nice isn't it?

Christian fra Australia, vi håper å møte ham igjen down under.
Christian from Auzzie, we hope to meet him again down under.

Gledelig jul..
Merry Christmas..

Bildet er ikke helt i fokus, men det er heller ikke Marceloen..

This picture is not in focus, but that also goes for Marcelo..
Dance man, dance!!

Håndtverkertilbud??
Anyone need a carpenterjob??

søndag 9. januar 2011

Rio Dulce, El Estor og Livingston, Guatemala

Vi reiste fra Coban til Rio Dulce med buss. Ikke de store begivenhetene på den turen. I Rio Dulce bestemte vi oss for å overnatte på et hostel som lå et stykke ute i elven, ca 10 minutter med vanntaxi. Det stod mye bra om det i Guideboken. Vel fremme på hostelet fant vi ut at det var litt merkelig hele opplegget. Tror stedet gikk ut på dato for noen år siden. Dessuten var det mye mygg, og en tysk eier som spilte sveitsisk slægermusikk, så vi reiste til El Estor neste dag.
El Estor er en liten og koselig by, ca 45 minutter utenfor Rio Dulce. Den ligger ved Lake Izabal, mens Rio D ligger ved  elven (derav navnet…). På vei mellom de to byene ligger et fort og en Finca (plantasje) der de har varme kilder, som man kan bade i. Vi tok en dagstur til fortet og til de varme kildene. Det var et utrolig koselig lite fort. Minnet meg om Kaptein sabeltann, og det var jo faktisk et sjørøverfort i mange hundre år, før myndighetene klarte å ta det tilbake fra piratene, og fortet ble bygget for å avverge piratangrep. Det tar ca to minutter å se hele borgen, og den ligger flott plassert i elvemunningen, med utsikt nedover elven mot Rio D, og innover innsjøen mot El Estor. 

For å komme til fortet måtte vi gå noen kilometer fordi vi hoppet på feil buss. Det var ein fin spasertur gjennom en liten landsby. Da vi skulle tilbake fra fortet fikk vi skyss av en eldre herremann med en flott bart, som skulle helt til El Estor. Vi hoppet av ved de varme kildene, badet litt og hoppet på en buss hjem igjen til El Estor. Turen til de varme kildene ble tilbrakt bakpå en Toyota, i klassisk mellom amerikansk stil. Det var en flott og luftig tur med god utsikt over det flotte landskapet og over innsjøen. 

De varme kildene var faktisk en varm vannfall, som endte opp i en lagune, der den blandet seg med det kalde vannet. Noen steder nedi lagunen, kjente du varme stener, og varme som kom opp fra bunnen. Ganske fascinerende. Selvfølgelig som alle steder ellers er det masse liv og røre, og det var masse fisk i vannet, selv om det luktet litt av prut, som Marcelo sier. Det var også mange mennesker, både turister og lokale. 

Etter varmekildene, bestemte vi oss for å ta en Lancha (passasjerbåt; en type lang askeladd som tar mellom 12 og 18 passasjerer. Den har kraftig påhengs og kjører ganske fort, turen tar ca to timer) fra Rio D til Livingston neste dag. I bussen på vei hjem fra det varme vannfallet, ble vi sittende att med en mann som nettopp eide noen lanchaer som daglig tar til Livingston. Han ville hente oss på bussholdeplassen i Rio D neste dag, slik at vi kunne reise trygt med hans Lancha. Og slik ble det, neste dag kl 0930 reiste vi til Livingston. Det var en fin tur, spesielt det siste stykket, når elven smalner ut mot havmunningen. Her er det masse svinger, og masse regnskog med ulike typer av fugler. Kjempefint. Uheldigvis ble vi sittende foran noen irriterende Amerikanere som hele tiden pratet og ropte høyt. Bortsett fra det var turen kjempeflott. Et sted var det en lagune med bare vannblomster og blader, slike som lever i overflaten. Det var utrolig vakkert. 

Vel fremme i Livingston ble vi tatt imot av alle dem som skal praie turister til hostelen og hotellene. De er mange og de prater i vei, og skal ha alle til å bu hos seg. Vi begynner å bli vant til det, for det er jo det samme når man kommer ut av bussene. Vi fant et hyggelig og rimelig hostel i utkanten av byen. Første dagen betalte vi litt penger for å bade på et av de flotte hotellene. Det var ganske avslappende, for det var ingen i bassenget. Dagen etter reiste vi ut til en strand og badet, og solte oss. Det var ikke så rent og pent som i Belize, men det var hyggelig og de hadde hengekøye og øl.. Det er jo alltid positivt. Da vi kom inn igjen til Livingston måtte vi ta ut penger for å betale for hostellet og Lancha videre til Puerto Barrios, også videre mot Honduras og Bay Islands. Det var jammen ikkje enkelt. Den eneste ATM var ødelagt, og reparasjoner i Livingston er ikkje noe som er prioritert åpenbart.. så vi måtte bruke våre siste slanter på å ta en billig ferje til Puerto Barrios (to timer med ferje, 30 minutter med Lanca) for å ta ut penger. Det var ein fin ferjetur, men vi tok lancha hjem, da det begynte å bli sent.


English
We went from Coban to Rio Dulce with bus. No big events on that trip. In Rio D we desided to stay the night at a hostel 10 minutes with wathertaxi from the city. It said a lot about it in the guidebook, but we found it a bit strange. So we left for El Estor the next day. 

El Estor is a small  and nice tiown about 45 minutes from Rio D. It is at the shore of Lake Izabal, while Rio D is by the river( thereby the name..) Between the two citys is a fort and a finca (plantation) were they have some hot springs you can swim in. We tok a daytrip to the fort and the hot spring. It was a cute little fort, and it reminds me of Kaptein sabeltann. This fort was a pirate fort for some hundred years, before the government were able to take it back and make the pirates good citicense. It takes about to minutes to see the hole fort, and it is happily cituated where the lake turns into river, with view both ways.  

To get to the fort, we had to walk some kilometers, because we jumped on the wrong bus. It was a nice walk through a village. When we were going back from the fort, we got a ride with an old gentleman with a big mustache, going all the way to El Estor. We enjoyed the ride in the back of the Toyota truck with a great view over the landscape and the lake. We jumped of at the hot springs. 

The hot spring were actually a hot waterfall, that streamed down into a lagoon where it mixed up with the cold river. Some places on the bottom you could feel really hot stones, and streams coming from the ground. It was nice. It was of curse a lot of fish thoug it smelled a bit of shit. It was a lot of people there, tourists and locals.   

After the hot spring we desided to take a lancha from Rio D to Livingston the next day. It takes about to hours. In the bus on the way back to El Estor we meet an gentleman who owned a company with lanchas going to Livingston every day. He would pick ut up at the bus stop in Rio D and so we could have a safe journey with him to Livingston. The next day at 0930 we left for Livingston. It was a beatuteful trip, with waterflower lagoons and beuteful curvs in the river with rainforest and meny different birds. Beauteful! 

In Livingston we were greeted at the docks by all those who wanted us to live in their hostel. We are used to them now, they are also at the bus terminals. We found a nice hostel in the otside of the city. The first day we  chilled out at a pool on one of the fancy hotels. The next day we went to the beach, Playa Blanca, wich was a bit dirty, not like the beaches in Belize. It was nice thoug, they had hammocks and beer… That is always nice. When we got back to Livingston we had to get money from the ATM, but it was broken down and it seemed that the bank had no intensioin of fixing it anytime soon. So we took the ferry to Puerto Barrios, paying with our last quentzales, to find an ATM. We took at lancha back, because it started to get late.
 
Pelikan som poserer.
A posing Pelican.

En av de kulere tuktukene vi har sett paa turen.
One of the cooler tuktuks we have spotted on our trip.

Playa Blanca stranden, men lanchaene liggende side ved side.
Playa Blanca beach with the lanchaes laying side by side.

Vaart overnattingssted i Rio D, som var noe spesielt.
De spilte tyske slaegers til langt paa natt!
Our hostel in Rio D.
A bit odd, they liked their german sleagers..

Det lille fortet i elvemunningen, hvor det hadde bodd pirater.
The litle fort by the river where the pirates lived
some hundred years ago.

Poserende viking.
Viking posing.

Loek som poserer. Fortet har ogsaa vaert brukt som fengsel.
Loco posing. The fort has also been used as a prison.

Fortet i sittende fugl perspektiv.
Overview.

Varmekildene, den kalde delen av elven..
Hot springs, the cold part of the river.

Loek bakpaa toyotaen paa vei til et forfriskende bad,
jeg lover at det var en varm dag.
Loco on his way to the springs for a refreshing swim,
on the back of a toyota..

Den varme fossen/vandfaldet.
The hot waterfall.

Dei lokale nyter eit varmt bad.
Locals enjoying a hot bath.

Hvit hegre i solnedgang.
White heron in the sunset.

sentral Amerikas lengste bro, ifoelge Lonley Planet.
Central Americas longest bridge, according to Lonley Planet Guides.

Fortet sett fra sjoesiden..
The fort seen from the seaside.

Skilpadde som soler seg, paa vei fra Rio D til Livingston.
Turtle sunbathing between Rio D and Livingston.

Den nydelige lagunen med alle vannliljene.
The beautiful lagoon of water lilies.

En liten pike som ville selge oss konkylier og sjoestjerner.
A litle girl selling seashells and starfish.
krabbe som bodde i hagen paa hostele i Livingston.
De hadde bare en STOR klo.
Crab living in the garden at the hostel in Livingston.
They only had one BIG claw.
Livingston, en hyggelig by.
Livingston, a very nice town.
Badebassenget som vi laante.
The pool we relaxed by.
Naermeste nabo,
litt sjenert type som bodde utenfor vinduet vaart.
Our closest neighbor,
very shy litle fellow that lived outside our window.