Copán Ruinas, Honduras

Mayaenes Paris

Copan Ruinas ligger i en dal, og er en liten og hyggelig by ca 3 timer med buss fra San Pedro Sula. I denne dalen rådet Mayaene for mange år siden. Dalen har et Arkeologisk område ca 1 kilometers gange fra byen, og noen av ruinene her er gravd ut, (ca15%), men mye ligger fremdeles gjemt under vegetasjon og jordmasser. Det Arkeologiske området består av en Grand plaza og ni mindre landsbyer rundt, samt de fattiges bosteder oppe i fjellene. Byen Copán Ruinas er bygget oppå et av de ni landsbyene. Noen av templene på Grand plaza har blitt skyllet ut i Copán elven/floden på grunn av mye regn for noen år tilbake, og er dessverre tapt for alltid. Elven som renner forbi Grand plaza er nå ledet bort fra det arkeologiske området, som er bra, da det er på Unescos liste over verdens kulturarv. Det som er tilbake i parken, er fantastisk å se og oppleve.

Mayakongen bodde ved Grand plaza, og de små landsbyene rundt var huset av de lærde, som matematikere, astrologer, politikere osv. 

Copan Arkeologisk område er kjent for sine utskjæringer/hieroglyfer og sine statuer. Det er ikke funnet slike hieroglyfer noe annet sted i Maya verdenene, og her er de veldig godt bevart. Det ene tempelet som er funnet har hele Copáns Mayahistorie i Hieroglyfer på trappetrinnene, dessverre har arkeologene satt dem sammen i feil/forkert rekkefølge, og man kan i dag ikke finne den rette rekkefølge på historien. Veldig synd. Copáns Arkeologiske område blir av ekspertene kalt for Mayaenes Paris, fordi de har flotte hieroglyfer og er svært flott utsmykket, mens Tikal, som nye lesere kan se bilder av tidligere i bloggen vår, blir sammenlignet med New York, på grunn av de høye bygningene

Når Mayaene døde ble de begravet i sitt eget hus, under gulvet, og den eldste sønnen bygget et nytt hus oppå farens hus. Derfor må arkeologene enten fjerne de øverste templene, eller grave tunneler for å se hvordan husene og templene så ut i eldre tider. De har gravd lange tunneler, men bare 15 meter av dem var åpen når vi besøkte området, og det kostet for mange penger. Guiden vår sa at det ikke var verdt pengene å ta turen.

Byen Copán Ruinas er et hyggelig sted, som byr på mange gode kaffe opplevelser. Byen er som andre byer her i Mellom Amerika, konsentrert rundt en sentral park, med de viktigste byggene inn mot plassen, som kirken og de statlige byggene. I  Copán kan man ta forskjellige turer rundt i området og se hva området har å by på, blant annet kaffeproduksjon er en viktig del av hverdagen her.

Vi reiste til en Finca (plantasje) ca. en times kjøretur utenfor  Copán Ruinas. Her fikk vi se kaffeprosessen, fra et rødt bær på treet til en rykende fersk kopp med kaffe. Det var utrolig spennende, og jeg mistet min illusjon om at Norge har god kaffe… for denne var fantastisk. Vi fikk også lære litt om kaffeplanten og hva som er viktig for en bærekraftig kaffeplantasje, når det gjelder forurensning, avskoging og resirkulering. Mange planter er viktige for kaffeplanten, og noen planter er skadelige, derfor holdes det oppsyn rundt hva som vokser på plantasjen, det skal være noe sol, men ikke for mye. For å være en bærekraftig Finca skal noe av plantasjen være vill regnskog/cloudforest, slik at truede arter kan fortsette å leve, og for å motvirke avskoging som truer dyre og planteliv. Biproduktene fra fremstillingen av kaffebønnene forurenser miljøet, og vannet må renses og restene fra bønnene blir til kompost. Fincaen vi besøkte brukte en mølle til å tørke bønnene med, mens andre Fincaer bruker vann eller rister bønnene for hånd. Denne Fincaen brente bønnene selv, mens andre selger grønne kaffebønner, slik at man kan brenne dem selv.

English Version: 

Paris of the Mayans

Copán Ruinas lies in a valley and is a nice little town, only 3 hours bus ride from San Pedro Sula. This was an important center for the Mayans in the early days. The valley has an Archeological site about one kilometer from the city, and it is a nice walk from town. Some of the ruins have been excavated (about 15%), but a lot is still buried under the soil and vegetation. The archeological area is composed of a Grand plaza and nine smaller areas/villages, and the poor people’s settlements in the mountains (sadly these are not preserved). The City of Copán Ruinas is built on top of one of the nine villages surrounding the Grand plaza. Some of the temples around the Grand plaza have been washed into the Copán River after some heavy rain a couple of years ago, and the river has been leaded away from the site to protect the ruins. The Archeological area is on UNESCO’s list of world heritage sites. It was a great experience to see the park. The Mayaking lived in the Grand Plaza, the small villages around were inhabited by mathematicians, astrologists and politicians etc.  

Copán Archeological site is known for its carvings, hieroglyphs and statues. Such hieroglyphs has not been found any were in the Maya world before, and in Copán they are very well preserved. One of the temples has the whole history of the Copán Mayas on the stairs. Unfortunately the archaeologists have not been able to put them in the right order, so the Mayan history remains a mystery. It is very sad. The experts call the  Copán archaeological site for The Maya Paris because of the beautiful carvings and details, Tikal; (witch new followers can read about earlier in the blog), is called The Maya New York because of the tall temples. 

When a Mayan died, he was buried in the floor of his house, and his oldest son built his house on top of his father’s house. The archaeologists dug tunnels to find out how the older houses looked like in earlier periods. There have been dug long tunnels, but only 15 meters of them is now open for the public, and it costs a lot of money to see. Our guide told us that it wasn’t worth the money. 

The city Copán Ruinas is a very nice place, which offers lots of good coffee experiences. The city is like other cities in Central America, concentrated around a central park, with the most important buildings close to the park, like the church and the government buildings

In Copán you can take different trips round in the area, and see what the valley has to offer, for example the coffee production is important for the region and the country. 

We went to a Finca (farm) about an hour drive from  Copán Ruinas. Her we got to see the coffee process, from a red berry on a bush to a steaming hot cup of coffee. We also learned about the plantation and what is important for a sustainable coffee plantation when it comes to pollution, reforestation and recycling. Many plants are important for the coffee plant and some are damaging. Therefore they take good care of which plants that grows in the fields and that the coffee plants have the right amount of sunlight. Some of the plantation is supposed to be wild forest, so that endangered species of plants can have a place to survive. 

The byproducts from the production are polluting the environment, so the water gets purified and the remains from the berry becomes compost and sometimes used as fuel or gas.  There are different ways to prepare the bean for roosting, some use a mill to dry the beans while other fincaes uses water or shake the beans by hand. They roost the beans themselves, others ship their beans ready to be roosted, so that the beans can be roost in the way the different countries likes it the best.

Markedet i Copán Ruinas.
The Marked in Copán Ruinas

En av gatene i byen, her var ganske kupert.
One of the streets in town, meny steep hills.

På tur utenfor byen møtte vi denne damen, som slappet av etter brunsj.
On a trip otside the city, we meet this lady, taking a strech after brunsch.

En kvinne med utrolig små føtter.. er det mulig! hvor er fotografen..
Lady with small feet! where is the photografer??

Marcelo legger planer og sipper til en vin.
Marcelo is plotting while sipping his vin.

Las Sepulturas (Gravene/ the graves) Man trodde dette var en kirkegård da
man først fant det, men det er bare boliger, da menneskene ble begravd i gulvet.

At first they belived that this was a graveyard, but it is simply private houses,
at the time the people were buried under the floor.

Rosalila, et av templene som det var bygget hus oppå.
Det ble gravd frem og overveldet arkeologene.
Rosalila, one of the tempels that were found under another house.
It amazed the arkeologists with its beuty. 

Ein av steinene med hieroglyfer. Ganske flotte utskjæringer.
One of the rocks with hieroglyphs. Very nice carvings.

En venn vi møtte i skogen, han var i litt dårlig humør.. Det er en boa.
A friend we meet in the forest, he was in a bad mood. It is a boa.

Dette merket står for døden, og markerte hvor mennesker var blitt gravlagt.
This marks death, and showed where people were burried.

Grand Plaza, med gjerde på høyre side, hvor templer har rast ut i elven.
Her ble sermonier holdt.
Grand plaza with a fenze on the right side, where temples have been
washed into the river. This is where ceremonies were held.

Grand Plaza fra en annen vinkel. Templene er skylt vekk.
Grand plaza from an other angel. The tempels are washed away.

Utsikt fra Grand Plaza over arenaen.
Her spilte de spill. Kongen og de med utdannelse satt nærmest spillet,
som fant sted på høyre side i bildet under presenningen.
Det kunne sitte mennesker rundt hele plenen på tribuner laget av stein
.
Overwiev from the Grand Plaza over the stadion.
Here games were played. The king and those with education had the best sposts.
The games took place on the rigt side in the picture, behind the plastic roof in the foreground.
Seats were made in stone around the lawn, so alot of people could watch the games.

Mye av ødeleggelsene skyldes trær som sprenger plass til røttene sine mellom stenene,
og de forsvinner bort fra hverandre. Her ser man et tre og mange steiner rundt.
Litt av et arbeid å pusle alle brikkene på plass i dette puslespillet.

Much of the detruction is made by the trees, whos roots make way to water.
Here is a tree with lots of rocks around. Hard work to puzzle all this together again.

En av de mange statuene med heiroglyfer. Dette er en av de eldste.
One of the many statues with hieroglyphs. This is one of the oldest.
In the background a tempel.

Her er oversikt over den store stadioen med et tempel og en statue.
Denne statuen er av nyere dato den er ikke firkantet men ser ut som et menneske.

Overwiev of the stadion with a tempel and a statue.
This statue is newer than the one before, it looks like a human.

Statuen på nært hold.
Statue from up close.

Marcelo klatrer på et Ceiba tre.
Marcelo climbing a Ceiba.

Flygende Gringo!
Flying Gringo!

Noen som ser hva det skal forestille?
Someone who can tell what it is supposed to bee?

Dette er trappen med hieroglyfene som forteller Mayaenes historie.
This is the stairs with the hieroglyphs telling the Maya history.

Statue på stadioen.
Statue on the stadion.

og en statue.
And a statue.

En papegøye.
Parrot.

En Maya kalender. Mayaenes kalender slutter sin syklus i 2012,
forhåpentlig begynner også en ny syklus i 2013.
A Maya calandar. The Maya calandar ends its syclus in 2012,
hopeflly a new will begin...

Toril & Rosalila

Los Sapos. Oppe i fjellene bodde de fattige, her er en statue av en frosk/frø som ennå
kan sees der oppe. Det bor fremdeles mennesker oppe i disse fjellene.

Los Sapos. The poor people lived in the mountains, this is a statue of a frog
that still remains up there. People still lives in this mountains.

Los Sapos. Krokodille.
Los Sapos. Crocodile.

Los Sapos. En mann.
Los Sapos. A man.

Kaffeplantasje med sortering av kaffebønner.
Coffee plantation with sorting of the beans.

Her går bønnene i sorteringsmaskinen for å bli vasket og miste skinnet.
Here the beans gets sortet and washed so they loose their skin.

Arbeidere med dagens høsting.
Workers with the harvest of the day.

Sortering og vasking.
Sorting and washing.

ROOOSTING, Det lukter fantastisk!
It smells fantastic!

Utila Bay Island Honduras

Bay Islands er en øygruppe utenfor den karibiske kyst av Honduras. Fra La Ceiba går det en passasjerferje to ganger daglig, som kalles spyekspressen/brækbåden ut til øyene. Siden vi har et noe stramt budsjett, bestemte vi oss for å reise til den billigste av øyene, nemlig Utila. Turen fra Livinston var ganske heftig og det tok oss en laaang dag å komme til La Ceiba. Vi reiste jo selvfølgelig billigste måte, som betyr dårlige busser og mye flaks(greit når bussene korrensponderer). Og det hadde vi, vi kom oss av på de rette stedene, og på igjen på de rette bussene umiddelbart. Så vi kom oss frem til La Ceiba en liten stund etter mørkets frembrudd. Det lille vi så av La Ceiba var ikke spesielt lovende, men området omkring, og landskapet på vei inn mot byen var fantastisk. 

Vi måtte overnatte i La Ceiba, da det bare går to båter om dagen til øyene, og vi tok inn på det eneste rommet som var ledig i herberget, til en sinnsyk pris. Men hva skal man gjøre. Dagen etter reiste vi til ferjen og tok spyekspressen, som heldigvis hadde en god dag til Utila. Vel fremme oppdaget den årvåkne Marcelo et skilt hvor det sto Marcelo og Toril. Vi hadde emailet med noen av dykkershopene på forhånd, men ikke fått noe klart svar, så det var jo et lykketreff. Planen var å ta dykkersertifikat. Dessverre er ikke alle dykkershopene her like seriøse, og pga av det var det berre Marcelo som fikk sitt PADI Open Water sertifikat. (men det er bare fordi han er sånn en god dreng). Her var det litt av hvert til laangt på natt. Nattevakten truet gjester på livet og de middelaldrende dykkerinstruktørene (scorekarl/playboy) hadde et noe løslubbent forhold til alkohol og spacecakes. (Det var mye som foregikk for å si det sånn, ikke akkurat noe paradis). Ikke noen man tør stole på når man dykker for aller første gang (og er rimelig nervøs). 

Julaften kom, og vi feiret med et “booze cruise” rundt i bukten, sammen med resten av gjengen på dykkershopen. Vi møtte noen flotte danske fyrer, Niklas og Jeppe, som satte en ekstra spiss på julaften med sitt hjemmelagede juletre i plastikk, (en feiekost) pyntet med ris, blomster, konkylier og stearinlys. Hyggelige karer som Marcelo er dykkerbuddies med. Juletreet eller dekorasjonen om du vil, ble med oss i baren etterpå, hvor vi i god skandinavisk tradisjon gikk rundt det, til andre nasjoners store glede(crazy Scandinavians). Jaja, vi hadde en fortreffelig aften, men noe annerledes enn man vanligvis holder julaften. Og vi savnet nok familien der vi trasket rundt treet og sang “på loven/loftet sitter nissen” på norsk og dansk. Julemiddagen bestod av store reker og ovnsbakt gris. Meget godt, men vi savnet mors and og pinnekjøtt alle sammen!  Utpå Julekvelden ble det mer å drikke, og Marcelo inntok dansegulvet med god stil. 

Dykkingen var bra. Flott korall rev og masse forskjellige typer fisk.  Marcelo fikk se mange flotte dyr, som havskilpadder, og fisker av mange slag (lionfish, papegøyefisk, morene og alt mulig anna som vi ikke husker navnet på).  Vi gikk også en tur rundt på øyen. Vi var ikke særlig imponert over de skitne strendene eller lokalbefolkningen. Det virket som om den mannlige halvdel av befolkningen på øyen var beruset stort sett hele dagen, alle dager (på den høylytte og ufete måte).  Utrolig mye trafikk og støy selv om det bare var en gate. Ikke rart/merkelig at diverse naturverngrupper er redd/bange for utviklingen og hva som kommer til å skje med det skrøpelige dyrelivet rundt øygruppen. Vi kunne tenkte oss en “holden øyen ren” kampanje hvor man ga ut bøter til lokale som kaster plastikk rett i naturen. (og det gjelder for øvrig hele sentral Amerika, synd, for her er det fantastisk flott).  

English version

Bay Islands is a group of islands in the Caribbean cost of Honduras. A ferry leaves from La Ceiba twice a day also called the “Vomit Comet”. Since we are on a tight budget, we decided to take to the cheapest of the islands, Utila. The trip from Livingston was hard; it took a loooong day to get to La Ceiba. Of course we only went by the cheapest busses, and with some good fortune all the many busses corresponded. Luckily we got off on the right places and on to the right buses... and got to La Ceiba right after dark. What we saw of La Ceiba was not to exiting, but the surroundings and the landscape was amazing. 

We had to stay the night in La Ceiba, there are only to boats to the Islands every day. There were lots of full hostels, so we got one to a crazy price. The next day we took the “Vomit Comet” to Utila, and the trip was not as bad as expected.  At the docks of Utila we were greeted by a woman holding a sign with our names on. We had emailed with some of the dive shops, but never got an answer, so we were happily surprised.

 Sadly not all of the dive shops are serious and because of this only Marcelo got his PADI open water certificate. There was something going on all night. The stoned/drunk security guard threatened to kill guests (in one occasion even pulled a knife at an young girl), and the sleazy middle aged dive instructor were drinking and eating “space cakes” at all hours of the day. Not the Caribbean paradise that we expected and definitely not a place to learn to dive for a nervous first time diver.

 Christmas Eve came and we celebrated with a booze cruise around the bay together with the other divers and students at the shop. We meet two Danish guys, Niklas and Jeppe, who really made our Christmas. They made their own Christmas three from a plastic broom and decorated it with flowers, condyles, rice and candlelight. Nice dive buddies. The three came with us to the restaurant and later to the bar were we walked around it in true Scandinavian Christmas spirit. The others thought we were some crazy Scandinavians, but we had a good time and of curse sang Christmas carols. We had a great evening even though we missed our families and our traditional foods. Later Marcelo hit the dance floor (say no more). 

The diving was good. Beautiful reef and all kinds of sea animals.. Marcelo saw lots of different types: sea turtles, lionfish, parrotfish and others we don’t remember the names of.  We also took a hike around the island. We were not impressed by the dirty beaches or the local people. It seemed that the islands male population was drunk all day every day (in a loud and unpleasant way). There was a lot of traffic in the only street. No wonder environmental groups are worried about the development and what will happen with the fragile wildlife around the island. We would love to have a “keep the island free from plastic” campaign…

Julestemning på Utila, her er huset som ligger på andre siden av veien.
Caribbean Christmas spirit on Utila, the house a cross the street.

Masse avfall driver i land...
Lots of garbage drifts to shore...

...men noe ser det ut til at de lokale selv står for.
Tror oppdriften på denne er dårlig.

...but the locals contributes as well
(This didn't float from the mainland)

Noen søte fugler som poserte for oss.
Some cute birds posing for us.

Et fønky hus, og en båt til salgs.
A funky house and a boat for sale.

En av de få trivelige lokale ute på jakt etter mat.
One of the nice locals out getting somthing to eat.

Utsikt over bukten mot dykkershopen vår.
View of the bay towards our dive shop.

Disse har vel sett bedre dager.
Thees ones have seen better days.

Solnedgang. Legg merke til tommelise og
tommeliten som sitter på taket av Miss Trinity!!

Sunset. Notic the little people sitting on the roof
of Miss Trinity!!

Juleaften sammen med Jeppe og Niklas. Vi hygget for vildt.
Chrismas Eve with Jeppe and Niklas. It was very nice.

Juletreet, er det ikkje flott.
The Christmas tree, nice isn't it?

Christian fra Australia, vi håper å møte ham igjen down under.
Christian from Auzzie, we hope to meet him again down under.

Gledelig jul..
Merry Christmas..

Bildet er ikke helt i fokus, men det er heller ikke Marceloen..

This picture is not in focus, but that also goes for Marcelo..
Dance man, dance!!

Håndtverkertilbud??
Anyone need a carpenterjob??

Rio Dulce, El Estor og Livingston, Guatemala

Vi reiste fra Coban til Rio Dulce med buss. Ikke de store begivenhetene på den turen. I Rio Dulce bestemte vi oss for å overnatte på et hostel som lå et stykke ute i elven, ca 10 minutter med vanntaxi. Det stod mye bra om det i Guideboken. Vel fremme på hostelet fant vi ut at det var litt merkelig hele opplegget. Tror stedet gikk ut på dato for noen år siden. Dessuten var det mye mygg, og en tysk eier som spilte sveitsisk slægermusikk, så vi reiste til El Estor neste dag.

El Estor er en liten og koselig by, ca 45 minutter utenfor Rio Dulce. Den ligger ved Lake Izabal, mens Rio D ligger ved  elven (derav navnet…). På vei mellom de to byene ligger et fort og en Finca (plantasje) der de har varme kilder, som man kan bade i. Vi tok en dagstur til fortet og til de varme kildene. Det var et utrolig koselig lite fort. Minnet meg om Kaptein sabeltann, og det var jo faktisk et sjørøverfort i mange hundre år, før myndighetene klarte å ta det tilbake fra piratene, og fortet ble bygget for å avverge piratangrep. Det tar ca to minutter å se hele borgen, og den ligger flott plassert i elvemunningen, med utsikt nedover elven mot Rio D, og innover innsjøen mot El Estor. 

For å komme til fortet måtte vi gå noen kilometer fordi vi hoppet på feil buss. Det var ein fin spasertur gjennom en liten landsby. Da vi skulle tilbake fra fortet fikk vi skyss av en eldre herremann med en flott bart, som skulle helt til El Estor. Vi hoppet av ved de varme kildene, badet litt og hoppet på en buss hjem igjen til El Estor. Turen til de varme kildene ble tilbrakt bakpå en Toyota, i klassisk mellom amerikansk stil. Det var en flott og luftig tur med god utsikt over det flotte landskapet og over innsjøen. 

De varme kildene var faktisk en varm vannfall, som endte opp i en lagune, der den blandet seg med det kalde vannet. Noen steder nedi lagunen, kjente du varme stener, og varme som kom opp fra bunnen. Ganske fascinerende. Selvfølgelig som alle steder ellers er det masse liv og røre, og det var masse fisk i vannet, selv om det luktet litt av prut, som Marcelo sier. Det var også mange mennesker, både turister og lokale. 

Etter varmekildene, bestemte vi oss for å ta en Lancha (passasjerbåt; en type lang askeladd som tar mellom 12 og 18 passasjerer. Den har kraftig påhengs og kjører ganske fort, turen tar ca to timer) fra Rio D til Livingston neste dag. I bussen på vei hjem fra det varme vannfallet, ble vi sittende att med en mann som nettopp eide noen lanchaer som daglig tar til Livingston. Han ville hente oss på bussholdeplassen i Rio D neste dag, slik at vi kunne reise trygt med hans Lancha. Og slik ble det, neste dag kl 0930 reiste vi til Livingston. Det var en fin tur, spesielt det siste stykket, når elven smalner ut mot havmunningen. Her er det masse svinger, og masse regnskog med ulike typer av fugler. Kjempefint. Uheldigvis ble vi sittende foran noen irriterende Amerikanere som hele tiden pratet og ropte høyt. Bortsett fra det var turen kjempeflott. Et sted var det en lagune med bare vannblomster og blader, slike som lever i overflaten. Det var utrolig vakkert. 

Vel fremme i Livingston ble vi tatt imot av alle dem som skal praie turister til hostelen og hotellene. De er mange og de prater i vei, og skal ha alle til å bu hos seg. Vi begynner å bli vant til det, for det er jo det samme når man kommer ut av bussene. Vi fant et hyggelig og rimelig hostel i utkanten av byen. Første dagen betalte vi litt penger for å bade på et av de flotte hotellene. Det var ganske avslappende, for det var ingen i bassenget. Dagen etter reiste vi ut til en strand og badet, og solte oss. Det var ikke så rent og pent som i Belize, men det var hyggelig og de hadde hengekøye og øl.. Det er jo alltid positivt. Da vi kom inn igjen til Livingston måtte vi ta ut penger for å betale for hostellet og Lancha videre til Puerto Barrios, også videre mot Honduras og Bay Islands. Det var jammen ikkje enkelt. Den eneste ATM var ødelagt, og reparasjoner i Livingston er ikkje noe som er prioritert åpenbart.. så vi måtte bruke våre siste slanter på å ta en billig ferje til Puerto Barrios (to timer med ferje, 30 minutter med Lanca) for å ta ut penger. Det var ein fin ferjetur, men vi tok lancha hjem, da det begynte å bli sent.

English

We went from Coban to Rio Dulce with bus. No big events on that trip. In Rio D we desided to stay the night at a hostel 10 minutes with wathertaxi from the city. It said a lot about it in the guidebook, but we found it a bit strange. So we left for El Estor the next day. 

El Estor is a small  and nice tiown about 45 minutes from Rio D. It is at the shore of Lake Izabal, while Rio D is by the river( thereby the name..) Between the two citys is a fort and a finca (plantation) were they have some hot springs you can swim in. We tok a daytrip to the fort and the hot spring. It was a cute little fort, and it reminds me of Kaptein sabeltann. This fort was a pirate fort for some hundred years, before the government were able to take it back and make the pirates good citicense. It takes about to minutes to see the hole fort, and it is happily cituated where the lake turns into river, with view both ways.  

To get to the fort, we had to walk some kilometers, because we jumped on the wrong bus. It was a nice walk through a village. When we were going back from the fort, we got a ride with an old gentleman with a big mustache, going all the way to El Estor. We enjoyed the ride in the back of the Toyota truck with a great view over the landscape and the lake. We jumped of at the hot springs. 

The hot spring were actually a hot waterfall, that streamed down into a lagoon where it mixed up with the cold river. Some places on the bottom you could feel really hot stones, and streams coming from the ground. It was nice. It was of curse a lot of fish thoug it smelled a bit of shit. It was a lot of people there, tourists and locals.   

After the hot spring we desided to take a lancha from Rio D to Livingston the next day. It takes about to hours. In the bus on the way back to El Estor we meet an gentleman who owned a company with lanchas going to Livingston every day. He would pick ut up at the bus stop in Rio D and so we could have a safe journey with him to Livingston. The next day at 0930 we left for Livingston. It was a beatuteful trip, with waterflower lagoons and beuteful curvs in the river with rainforest and meny different birds. Beauteful! 

In Livingston we were greeted at the docks by all those who wanted us to live in their hostel. We are used to them now, they are also at the bus terminals. We found a nice hostel in the otside of the city. The first day we  chilled out at a pool on one of the fancy hotels. The next day we went to the beach, Playa Blanca, wich was a bit dirty, not like the beaches in Belize. It was nice thoug, they had hammocks and beer… That is always nice. When we got back to Livingston we had to get money from the ATM, but it was broken down and it seemed that the bank had no intensioin of fixing it anytime soon. So we took the ferry to Puerto Barrios, paying with our last quentzales, to find an ATM. We took at lancha back, because it started to get late.

 

Pelikan som poserer.
A posing Pelican.

En av de kulere tuktukene vi har sett paa turen.
One of the cooler tuktuks we have spotted on our trip.

Playa Blanca stranden, men lanchaene liggende side ved side.
Playa Blanca beach with the lanchaes laying side by side.

Vaart overnattingssted i Rio D, som var noe spesielt.
De spilte tyske slaegers til langt paa natt!
Our hostel in Rio D.
A bit odd, they liked their german sleagers..

Det lille fortet i elvemunningen, hvor det hadde bodd pirater.
The litle fort by the river where the pirates lived
some hundred years ago.

Poserende viking.
Viking posing.

Loek som poserer. Fortet har ogsaa vaert brukt som fengsel.
Loco posing. The fort has also been used as a prison.

Fortet i sittende fugl perspektiv.
Overview.

Varmekildene, den kalde delen av elven..
Hot springs, the cold part of the river.

Loek bakpaa toyotaen paa vei til et forfriskende bad,
jeg lover at det var en varm dag.
Loco on his way to the springs for a refreshing swim,
on the back of a toyota..

Den varme fossen/vandfaldet.
The hot waterfall.

Dei lokale nyter eit varmt bad.
Locals enjoying a hot bath.

Hvit hegre i solnedgang.
White heron in the sunset.

sentral Amerikas lengste bro, ifoelge Lonley Planet.
Central Americas longest bridge, according to Lonley Planet Guides.

Fortet sett fra sjoesiden..
The fort seen from the seaside.

Skilpadde som soler seg, paa vei fra Rio D til Livingston.
Turtle sunbathing between Rio D and Livingston.

Den nydelige lagunen med alle vannliljene.
The beautiful lagoon of water lilies.

En liten pike som ville selge oss konkylier og sjoestjerner.
A litle girl selling seashells and starfish.

krabbe som bodde i hagen paa hostele i Livingston.
De hadde bare en STOR klo.
Crab living in the garden at the hostel in Livingston.
They only had one BIG claw.

Livingston, en hyggelig by.
Livingston, a very nice town.

Badebassenget som vi laante.
The pool we relaxed by.

Naermeste nabo,
litt sjenert type som bodde utenfor vinduet vaart.
Our closest neighbor,
very shy litle fellow that lived outside our window.