søndag 10. juli 2011

Habana de Cuba

Vi ankom Cuba etter en lang flytur fra Panama via Costa Rica. Vi hadde reservasjoner hos Zoe og Victor, et par som leier ut rom i leiligheten sin (Casa particular). Det var et koselig sted med hyggelige mennesker som snakket engelsk. Vi hadde gledet oss lenge til Cuba, og det var kjekt å endelig komme hit og oppleve mennesker og kultur på nært hold.
Iren og Halvor, Toril sin søster og bedre halvdel skulle møte oss på Cuba, og det gledet vi oss til. De kom helt fra Norge og ankom Havana sent på kvelden samme dag som oss (god planlegging). Vi møtte dem ved deres Casa Particular, som var plassert I Havanas gamle bydel. Den kvelden spiste vi og drakk Daquiry på El Floridita, Ernest Hemingways faste tilholdssted og stedet hvor han helst ville drikke sin ynglingsdrink, daquiryen (som er oppfunnet av Bacardi dynastiet).
Dagen etter var det ut å se den fantastisk flotte byen Havana. Vi vandret langs gatene, kikket i artesenias og hørte Cubansk musikk på gatene. I Gamlebyen stod det musikere på hvert et hjørne og spilte tradisjonell Cubansk musikk, slik vi kjenner det fra Buena Vista Social Club. Det er fantastisk å høre, og i Cuba virker det som om alle kan spille og synge.
Arkitekturen i Havana er utrolig flott, De aller fleste bygg er i kolonitidsstil, og de er gamle som metusalem. Innimellom kommer russiske betongkomplekser, som spøkelser fra tiden da Cuba og russland var gode buser. Husene er som de var for mange år siden, Ikke mange er blitt renovert. Cuba åpnet dørene for turisme på midten av nittitallet/halvfemserne. Siden da har mange åpnet hjemmene sine for turister, og det er god butikk for mange å leie ut rom og tilby tradisjonell mat. Maten er fantastisk og servicen hos familien utrolig bra. Men reglene er strenge, de har kun lov å leie ut to rom per hus, og alt blir registrert i bøker som blir nøye kontrollert.
Rundt Plaza Vieja (old Square/gamle plassen) var det gode restauranter og cafeer, masse kunstnere som stilte ut bilder, skulpturer og sigarer.  Mange Cubanere som har noe de skal selge, og  turister som gjerne vil kjøpe. I 1996 ble området restaurert.  På hjørnet mot nordvest ligger et utkikkstårn som også har et Camera Oscura. Det er en dings som overfører et levende bybildet inn i et mørkt rom, på et lerret. Ganske kult å få en oversikt over byen fra det høyeste tårnet, samt kort historie om de forskjellige byggene, mens du ser duene fly over lerret. Det var spennende.  I Gamle byen gikk vi i mange forskjellige museer og butikker, vanskelig å huske dem alle, men det var masse flott kunst og kunstgallerier rundt omkring.
Mange har nok hørt og sett veien som heter Malecon, og går lang kysten av Havana. På det klassiske bildet slår havet inn over veiene. Her kjørte vi i en flott Amerikanerbil, type blå Chevrolet 1956 modell, V8 motor, fullstendig renovert og fullstappa med krum. Det var en deilig følelse å kjøre rundt i denne flotte bilden med plass til to flotte damer på passasjersiden fremme. Flott utsikt og god bil.
Andre steder vi så i Havana; Plaza de la revolution, Plaza de la catedral, Parque Central , Paseo de Martí, Capitolio Nacional (det var uheldigvis stengt, men positivt at det var stengt for oppussing).
Vi besøkte også gravplassen, Necrópolis Cristóbal Colón, som ble et nasjonalt monument i 1997. Dette er en utrolig gravplass med flotte monumenter, marmorstatuer og religiøse ikoner. Nærmest inngangen ligger gravene til familiene som er rike eller er helter, og lengst vekk finner du folket, som får en liten eske til å ha restene i, og som blir plassert i hyller i et felles hus.. Selv i et kommunistland der alle er staten, finnes det enorme forskjeller.. mulig at tanken og praksisen ikke helt går hånd i hånd. Den mest besøkte graven, er monumentet etter Señora Amelia Goyri, også kjent som La Milagrosa (Den mirakuløse) som døde 3. mai 1901 mens hun fødte sitt barn. I mange år etter hennes død besøkte hennes mann graven flere ganger om dagen. Da graven ble åpnet mange år senere, fant de Amelia slik hun var blitt gravlagt, mens barnet som ble lagt ved hennes føtter ble funnet i armene hennes. Resultatet ble at La Milagrosa ble en stor religiøs kult på Cuba, og mange kommer hver dag for å legge blomster eller andre gaver på graven, banke med kobberringen som er festet til monumentet slik hennes mann gjorde, og gå baklengs fra graven så man kan se henne hele tiden.  Pilgrimene gjør dette for å få ønsker oppfylt, få svar på spørsmål eller løse problemer som det å ikke få barn. Andre viktige graver her er monumentet til brannmenene, frihetskjemperen General Máximo Gómez, Martyrene fra Granma og veteranene fra frigjørelseskrigen. 

English Version: Havana de Cuba
We arrived in Cuba after a long flight from Panama trough Costa Rica. In Havana we stayed at Zoe and Victors house, a couple who rents out rooms to tourists (Casa Particular). It was a friendly house and Victor and his friend Hector spoke English. Marcelo and I had been looking forward to Cuba for a long time, and it was great finally to be here, and to experience the people and the culture up close. 
Torils sister Iren and her boyfriend Halvor came from Norway the same evening. We meet at their Casa Particular in Havanas Old Town, and went for dinner at El Floridita, Ernest Hemingway’s favorite bar. This is the place where he enjoyed his favorite drink, daiquiri invented by the Bacardi Dynasty (Barcardi comes originally from Cuba, and when they left, they brought the name with them).  
The next day we went out exploring the city. We walked along the streets, visited handicraft stores and listened to Cuban music played by street musicians all over old town. The music played, is Cuban music, we know it from Buena Vista Social Club. It is wonderful to listen to. Everyone seemed to be born to play and sing. 
The architecture in Havana is amazing. Most houses are colonial style. Some houses are Russian concrete blocks, and stand as monuments over the time Cuba and Russia was playing ball together. The houses are like they were, and not many are renovated. Cuba opened their doors to tourism in the middle of the 1990. Many families have since then, rented out rooms (Casa Particulares) or having home restaurants (Paladares). It is at the Casa Particulares or Paladares you get the best meals. But the rules for Cubans are strict, they are only allowed to rent out two rooms per house, and everything is controlled by the government. Regardless if they have guests or not, they have to pay the government to be allowed to rent out spaces and sell meals. 
Around Plaza Vieja (Old Square) are a lot of good restaurants and cafes. Many artists display their art here, and you can get cheap cigars if you dear try them. At the Northwest corner is a lookout, where you also can see the city trough a Camera Oscura, something that transfers the live picture of the city into a dark room, where a guide gives you a “trip through the town” from above, nice to see pigeons and people walking around on the square though it looks like a photography. Lots of nice places around old town, tough I can’t remember the names of them all. 
A famous place in Havana is The Malecon road, which runs along the coastline of Havana. Here we rented a car, a beautiful blue 56´cheverolet with a V8 engine. It was in very good shape.  Nice view and a cool car. Other places we visited in Havana: Plaza de la revolution, Placa de la cathedral, Parque Central, Paseo de Martí, Capitolio Nacional.
Necrópolis Cristóbal Colón is the cemetery in Havana, and it became a national monument I 1997. This is a beautiful cemetery, with lots of beautiful monuments, marble statues and religious icons. All the family graves of the rich people are placed closest to the entrance, and also heroes are buried here.  In the back, away from the entrance, is the cemetery for the common people. They get a little box, and a place for the box in a common house along with everyone else. Even in a country of communism and socialism, there are some big differences I guess.  The most visited grave is the one of   Señora Amelia Goyri, also known as La Milagrosa (the miraculous one) who died (May 03. 1901) giving birth to her child.  For many years after her death, her husband came visiting her grave several times a day, and had the same ritual every time. When the grave was opened many years later, they found Amelia the same way she was buried, but the child that had lain at her feet, was now resting in her arms. This became a miraculous cult on Cuba, and today many people come to Amelias grave, to pray for children or other things, leave gifts or flowers, and carry out the rituals of Amelias husband, to get their wish come through. 
Other important graves here are the firefighters monument, the grave of General Máximo Gómez a freedom fighter, the martyrs of Grandma and the veterans from the war of independence.

Første kvelden i Havana, vi var ute på legendariske Floridita Bar for
å spise middag og høre musikk. Marcelo og Halvor hygger seg.

First night in Havana, we wnt to the legendary bar Floridita to eat  dinner
and listen to some music. Marcelo and Halvor are enjoying themselvs.

Frukost/morgenmad hos Victor og Zoe. En gigantisk frukttallerken og
etterpå en stor omelett.

Breakfast at Victor and Zoes. A gigantic fruit plate followed by a bigger omelet.

Ein lada på Plaza de la Revolution med Memoriala José Martí
i bagrunnen.

A Lada at Plaza de la Revolution with the Memorial a José Martí
in the background.

Gatekunst i Vedado Havana.

Streetart in Vedado Havana.

En av mange fine gamle amerikaner biler.

One of the many old beautiful American cars.

Vedado kvarteret. Vi bodde i det blå huset tett på
baseball stadioen; Estadio Lationoamericano.

Vedado area. We lived in the blue house next to the
baseball stadion Estadio Latinoamericano.
Plaza de la San Fransisco de Asís,
med kirken Iglesia y Monasterio de San Fransosco de Asís.

Plaza de la San Fransisco de Asís
with the church Iglesia y Monasterio de San Fransisco de Asís.

Gjengen på Plaza de la San Fransisco de Asís, frå v;
Iren, Toril og Halvor. Marcelo tar bilde.

The gang at Plaza de la San Fransisco de Asís, from left;
Iren, Toril and Halvor. Marcelo is taking the picture.

Marcelo på stampuben i Havana: Taberna de la Muralla,
god mat, godt øl og steike bra musikk.

Marcelo at our local pub in Havana: Taberna de la Muralla,
great meals, great beer, and excellent music.

Torilmoren på Taberna de la Muralla,
hvor de brygger sitt eget øl.

Toril at Taberna de la Muralla
where they brew their own beer. 
Utsikt over Havana fra tårnet med Cámara Oscura.

Overviewing Havana from the tower with the Cámara Oscura.

Plaza de Vieja

Utsikt til Havna og det Norske sejlskib "Sørlandet".

Overviewing the harbour and the Norwegian tallship "Sørlandet"


Museum i gaden Mercaderes i den gamle bydel (Habana Vieja).

A museum in the Marcaderes street, in the old town (Habana Vieja).

Et av de mange smuke kolonistils byggene
vi så i gamlebyen i Havana.

One of meny colonial style buildings
in the Old Town in Havana.

Plaza de Armas. Museo El Templete.

En annen av de mange smukke kolonistilsbyggene.

Another of the meny colonial style buildings.

Plaza de la Catedral. Catedral de San Cristóbal de la Habana.

Plaza de la Catedral med statue af Antonio Gades en
berømt flamenco danser.

Plaza de la Catedral with statue of Antonio Gades a
famous flamenco dancer 

Ei sidegate til Plaza de la Catedral.

An alley next to Plaza de la Catedral.

Orkester som spiller Cubansk musikk foran katedralen, på
restaurant El Patio, med katedralen i bakgrunnen.

Music at the restaurant El Patio with the cathedral in the
background.

En veldig kjent pub i Havana, som mange kunstnere pleier å portrettere,
kalt La Bodeguita del Medio.

A very known pub in Havana, which is painted meny times,
named La Bodeguita del Medio.

Chevy 56´

Et av husene langs Paradoen, (Paseo de Martí).

One of the houses along The Parado (Paseo de Martí).

Andre hus langs Paradoen.

Other houses along the Parado.

Malecón i kveldslys.

Malecón by night.

Parado i kveldslys.

Parado by night.

Fiskere langs Malecón tidlig om morgnen.

Early morning fishermen along Malecón.

Utsikt over statuen av General Márximo Gómez og Capitolio Nacional
fra Parque Mártires del 71.

View from Parque Mártires del 71 over the statue General Máximo Gómez
and Capitolio Nacional.

Utsiktover havna fra Malecón.

The view from Malecón over the harbour. 

Samme utsikt.

Same View.

Hverdag i en av Havanas bakgater.

Everyday life in one of Havanas backstreets.

Ché - viva la Revolution.

Tårnet til kirken Iglesia Del Sagrado Corazon de Jesus.

The tower of the church Iglesia Del Sagrado Corazon de Jesus. 

Halvor leide en bil til oss, en Chevy 56´ som vi kjørte rundt i
Havana med.

Halvor rented a Chevy 56´, and we drove around Havana.

Palacio de las Ursulinas, La Habana, Cuba

Bilen vår med Fidel i Bakgrunnen på Plaza de la Revolucon.

Our Car with Fidel in the background at Plaza de la Revolucon.

Her er den i profil, Chevy 56´.

Here it is again, Chevy 56´.

Jentene på forsetet. Legg merke til den flotte rosa bilen i bakvinduet.

The girls in the front.Notice the beuteful pink car trough the back window.

Toril og/and  Marcelo

Gammel dame i sin Lada.

Sweet old lady in her Lada.

Fin bil.

Nice car.

Gammel bil på Malecón.

Old car on Malecón.

En flott bil og et flott hus, teateret Gran teatro de la Habana,
et af de fineste huset i Havana.

Another nice car in front of Gran Teatro de la Habana,
one of the most beautiful building in Havana. 

Togkirkegården midt i Havana,
tårnet i bakgrunnen er Capitolo Nacional.

Train church yard in the midle of Havana,
with the tower of Capitolo Nacional in the background.

I stua til Victor og Zoe, fra v; Zoe, Toril, Halvor, Iren, Marcelo og Victor.

Victor and Zoes livingrom from left; Zoe, Toril, Halvor, Iren, Marcelo and Victor.


onsdag 6. juli 2011

Panama, landet eg alltid har drøymt om / The land I always dreamed of.

Boquete

Vi overnattet i David, og turen dit gjennom Costa Rica var fantastisk flott. Dagen etter reiste vi med lokal transport til Boquete, en liten hyggelig by noen timer fra David. I Boquete håpet vi på å få i gang en tur med white water rafting. Vel fremme fant vi et koselig hostel gjennom bussjåføren vår, en hyggelig fyr som kom fra byen. Han viste oss et hostel der de lokale kommer for å bo, til en rimelig penge. (et rom med to køyesenger, der en seng kostet ti dollar. Da bruker man selvsagt bare en seng). Marcelo fikk en ny venn her, Doktor Rios, en medisin studerende som også bodde på vårt flote hostel. Etter å ha innlosjert oss og vasket utrolig mange klær, fant vi et sted med lokal mat. Trolig hvor godt det er med Stekte bananer, stekt kjøtt og litt ris. 

På våre turer rundt i byen la vi fort merke til at turistene her har en noe høyere gjennomsnittsalder enn de andre stedene vi har besøkt. Det kommer av at et amerikansk blad for noen år siden skrev at dette var byen å trekke seg tilbake til på sine eldre dager, og nord amerikanere flokket til byen. 

Men vi kom ikke for å kikke på eldre Amerikanere, vi kom for White Water Rafting, og vi kikket rundt i byen for å finne en seriøs aktør som kunne hjelpe oss. Vi fant en som tilbød oss en tur dagen etter med sikkerhetskajakk og inkludert lunsj. Det hørtes bra ut, to andre skulle også være med oss. Da vi ankommer neste dag for å reise ut mot strykene, viser det seg at de to andre som skulle være med var eldre Amerikanere (meget eldre). Elven vi skulle rafte på var klasse to og tre. Det ble en begivenhetsrik tur, med en eldre dame som forsvant i det hvite vannet midt i et stryk og en eldre mann på blodfortynnende, som blødde fra begge armer, og etter hvert fikk vansker med balansen etter alle humpene vi måtte gjennom. Vi lurte litt på om dette i det hele tatt skulle gå bra, spesielt da mannen hardnakket påstod at han hadde det helt fint mens han sakte men sikkert falt bakover, heldigvis i vannet.  Det var en utrolig opplevelse som heldigvis endte med att alle kom hele hjem.. Men de yngste med noe frynsete nerver.

Panama City

Vel ankommet i Panama City, reiste vi til Miraflores Locks for å se Panamakanalen. Et fantastisk imponerende byggverk. Panama kanalen ble ferdigstilt I 1914, men allerede i 1524 var det ønsket en vannkanal gjennom jungelen, for at skipene lettere skulle komme seg oppover Amerikas vestkyst. I 1880 årene forsøkte et fransk team under ledelse av Ferdinand -Marie de Lesseps, som hadde suksess med byggingen av Suez kanalen. Men de undervurderte vanskene en jungel har å by på i forhold til gullfeber og Malaria. 22 000 arbeidere mistet livet under det første forsøk på å bygge kanalen og mange måtte i karantene på en av øyene utenfor. På den tiden visste man ikke at det var mygg som forårsaket sykdommene. Noen tiår senere lyktes Amerikanerne å bygge kanalen, de hadde lært av Lesseps feil. De investerte blant annet i mange tusen hatter fra Ecuador, som nå er kjent som Panamahatten, for å beskytte mot solen. De prøvde også på å utrydde myggen ved å fjerne skog i et større område rundt kanalen. 

Panama kanalen strekker seg 80 km fra Panama City på stillehavskysten til Colón på Atlanterhavssiden. 14 000 fartøy passerer gjennom kanalen hvert år, og skip over hele verden bygges ut fra dimensjonene på Panama kanalen. (305 m lang og 33.5 m bred). Skipene betaler etter størrelse når de skal passere kanalen. Det høyeste beløpet som er betalt var rundt US$200,000, betalt i 2001 av det 90,000 tonns franske cruis skipet, “Infinity”. Det laveste beløpet som er betalt, ble betalt i 1928 av Richard Halliburton, som svømte kanalen på langs. Han betalt US$ 0.36.

Kanalen har tre sett med doble sluser, Miraflores og Pedro Miguel Locks på stillehavssiden og Gatún Locks på Atlanterhavssiden. I mellom Slusene er det en kunstig innsjø, Lago Gatún. Når skipene passerer gjennom den 14 km lange innsjøen, blir 52 millioner gallon ferskvann sluppet ut i havet. 

I 2006 avholdt panamanerne en avstemming, angående kanalens fremtid. Det ble bestemt at panama kanalen skulle utvides med et budsjett på US$5.25 billioner. Planen går ut på å utvide og gjøre kanalen dypere, samtidig som det blir konstruert et tredje sett med sluser.  Nå kan kanalen kun håndtere skip som har en last på 4000 kontainere, mens med de nye slusene kan skip som er lastet med opptil 10 000 kontainere passere gjennom kanalen. Supportere sier at kostnadene til det nye prosjektet vil bli dekket av de økte skattene, mens opponentene mener at når kanalen står ferdig i 2014, vil den fremdeles ikke være stor nok til å møte verdens transportbehov innen skipsfart.  Det er nylig at Panamanerne selv tok kontrollen over kanalen, tidligere har det vært Amerikanerne som har styrt ferdselen gjennom kanalen. Det nye styret har ført til kortere ventetid for skipene som skal gjennom kanalen. Vi besøkte Besøkssenteret, Miraflores Locks, som er et museum og et utsiktspunkt over Kanalen. Her fikk vi se store og små skip komme gjennom kanalen. Om dagen har de bare en av slusene åpne, om natten er det ferdsel i begge slusene.  

Etter at vi hadde sett Kanalen, reiste vi ut til en av ankringsplassene for å treffe det danske seilskipet Yukon, som nå er på jordomseiling. Marcelos kompis Sune er om bord som styrmann og det var kjekt å hilse på kjente fjes, og møte mennekser fra dk og norge. Det var riktig hyggelig å treffe de flotte menneskene om bord, David og Eva, og resten av den deilige besetningen, få en kopp kaffe og noen øl.  Vi fikk også lov å være med på avskjedsmiddag for medseilerne. Det var veldig kjekt og god mat. Vi ungdommene (Sune, Silla, Ola og Nanna) reiste ut til The Causeway, noen øyer utenfor byen hvor der er barer og spisesteder.  Det var en hyggelig dag med øl på hotellet før vi måtte pakke oss klare for den store avreisen til Cuba..

English Version;

Boquete 

The bus strip trough Costa Rica to Panama was beautiful. The first night in Panama we stayed at a hostel in David. The next day we took local transportation to Boquete where we were hoping to try White water rafting. Our bus driver showed us a nice local hostel, and we got a new friend here, Doctor Rios, a Medical student visiting his girlfriend. (Doctor Rios and Marcelo were up all night drinking beer and shearing stories). The hostel was at fair price, ten dollars for a single bed, and we shared one, and saved ten dollars a day... not bad! 

An American Magazine wrote a couple of years ago that Boquete was the best place to retire, and senior North Americans fled to this beautiful town. That’s the reason that this town has a very high average age on the new locals than most places we have been. 

But we did not come all the way to Boquete to see old Americans; we came for the white water rafting. We found an agency with a trip the next day, and two other tourists were coming along. Arriving at the agency the next day, we discovered the two others were Senior Americans (old ones). 

The River we were going to raft was class two and three. It was more exciting than expected, because  the older lady disappeared in the white water, and the man were taking blood thinning medication, and bleed from both arms after the paddles. He also developed balance problems, and were unable to stand without support, though he hardheaded claimed that it was nothing wrong with his balance. Luckily everyone got home safe, though Marcelo and I with thinner nerves than before. The next day we fled to Panama City.

Panama City 

In Panama City we took a trip to Miraflores Lock, to see the Panama Canal, a very impressive peace of Engineering. The Canal was finished in 1914, but already in 1524 they had the first idea of a water canal between the Atlantic and the Pacific. In the 1880 a French team, with the creator of the Suez Canal Ferdinand-Marie de Lesseps in the lead, tried to make the canal. He underestimated the jungle, and 22 000 workers died from gold fever and malaria. At the time it was unknown that it was Mosquitos who spread the diseases. Decades later the Americans succeeded in finishing the canal, learning by Lesseps mistakes. They tried to eradicate the malaria and gold fever by cutting down all the woods and jungle surrounding the canal. They also bought thousands of straw hats from Ecuador, now known as the Panama hat, to protect the workers from the sun. 

The canal stretches 80 km from Panama city at the Pacific ocean to Colón at the Atlantic ocean. Every year 14 000 vessels passes through the canal and ships worldwide are built to fit the canals measures (305 m long and 33.5 m wide).  The vessels pay by their size. The highest amount paid here was US$200 000 in 2001, paid by the French cruise ship “Infinity”, at 90 000 tons. The lowest amount paid, was Richard Halliburton when he swam the canal in 1928. He paid US$0.36. 

The Canal has three sets of double locks, Miraflores and Pedro Miguel Locks on the pacific side and Gatún Locks on the Atlantic side. Between the locks is an artificial lake, Lago Gatún. When the ships passes through the 14 km long lake 52 million gallon of fresh water is released in the ocean.  

A vote was held in 2006, to decide the future of the canal. It was decided to expand the canal with a budget of US$5.25 billion. The plan is to make the canal deeper and wider, and to make a third set of locks. The canal can now only handle vessels with a cargo up to 4000 containers, while after the expansion it will be able to handle ships with a cargo up to 10 000 containers. Supporters say that the costs will be covered by the taxes, while the opponents say that when the new canal Is done in 2014, it will still be unable to meet the world shipping need.  It is recently that the Panamanians themselves took control over the canal. Earlier it was the Americans who were in charge. After the Panamas overtake, there has been less waiting for the vessels to get through the canal. We went to the visitor center in Miraflores Locks. It is a museum and an overview over the canal. We saw small and big vessels pass through the canal. 

After visiting the canal, we vent to the docks, to meet the Danish sailing vessel Yukon, who is sailing around the world. Marcelo’s buddy, Sune is sailing there. It is nice to meet friends around the globe. We really enjoyed meeting the wonderful crew, David, Eva and the rest of the sailors. We had some coffee, rum and beer. It was nice to see some known faces. We went along to their farewell dinner, new crew was coming onboard, and it was time to break up for the old ones. The youngsters… Sune, Silla, Ola and Nanna, went with us to the causeway, lots of bars and restaurants, before we had some “good journey” beer at the hotel. We had to pack our stuff, before departing for Cuba the next day.

Elverafting i Bouqete, med ein galen kaptein og ein enda galnare sikkerhets kayak.
White river rafting in Bouquete with a mad captain and an even more crazy safety cayak.

Marcelo i fullt utstyr.
Fully equiped Marcelo.

På puben.
At the pub.

Hitill verdens beste pizza (viss ein ser vekk frå Mor sin heimelaga).
Worlds best pizza, if you do not count mothers home made..

Ein fin buss.
A pretty bus.

Utsikten fra hotelrommet over Panama City.
The view from our hotelroom overlooking Panama City.

Panama kanalen.
The panama chanal.

Fine dame vettu!
Pretty lady.


Eit av toga som fører båtane inn og ut av slusen.
A train that takes the ships in and out of the locks.

Panama kanalen.
Panama canal.

Panama kanalen anno 2011.
Panama canal 2011.

Panama kanalen sett fra besøkssenteret.
View overlooking the Panama canal from the top of the visitor center.

Panama City skyline, sett fra gamlebyen.
Panama City skyline, viewed from the old part of the city.

Gamlebyen.
Old City.

Gammel kirke.
Old church.
(kolonistil/colonial style).

Glad gjengen, fra seilskipet Yukon.
f.v.: Ola, Toril, Nanna, Sune, Marsmallows og Sille.
Vi er ute og spiser på the gateway.

The happy gang from the sailing vessel Yukon,
from the left: Ola, Toril, Nanna, Sune, Marsmallows og Sille.
Eating at the Gateway.

Sune i en flott panama hat.
Sune in a lovley Panama hat.

Sille i Panama hatt.
Sille in a Panama hat.

Ola i Panama hatt.
Ola in a Panama hat.