Panama, landet eg alltid har drøymt om / The land I always dreamed of.

Boquete

Vi overnattet i David, og turen dit gjennom Costa Rica var fantastisk flott. Dagen etter reiste vi med lokal transport til Boquete, en liten hyggelig by noen timer fra David. I Boquete håpet vi på å få i gang en tur med white water rafting. Vel fremme fant vi et koselig hostel gjennom bussjåføren vår, en hyggelig fyr som kom fra byen. Han viste oss et hostel der de lokale kommer for å bo, til en rimelig penge. (et rom med to køyesenger, der en seng kostet ti dollar. Da bruker man selvsagt bare en seng). Marcelo fikk en ny venn her, Doktor Rios, en medisin studerende som også bodde på vårt flote hostel. Etter å ha innlosjert oss og vasket utrolig mange klær, fant vi et sted med lokal mat. Trolig hvor godt det er med Stekte bananer, stekt kjøtt og litt ris. 

På våre turer rundt i byen la vi fort merke til at turistene her har en noe høyere gjennomsnittsalder enn de andre stedene vi har besøkt. Det kommer av at et amerikansk blad for noen år siden skrev at dette var byen å trekke seg tilbake til på sine eldre dager, og nord amerikanere flokket til byen. 

Men vi kom ikke for å kikke på eldre Amerikanere, vi kom for White Water Rafting, og vi kikket rundt i byen for å finne en seriøs aktør som kunne hjelpe oss. Vi fant en som tilbød oss en tur dagen etter med sikkerhetskajakk og inkludert lunsj. Det hørtes bra ut, to andre skulle også være med oss. Da vi ankommer neste dag for å reise ut mot strykene, viser det seg at de to andre som skulle være med var eldre Amerikanere (meget eldre). Elven vi skulle rafte på var klasse to og tre. Det ble en begivenhetsrik tur, med en eldre dame som forsvant i det hvite vannet midt i et stryk og en eldre mann på blodfortynnende, som blødde fra begge armer, og etter hvert fikk vansker med balansen etter alle humpene vi måtte gjennom. Vi lurte litt på om dette i det hele tatt skulle gå bra, spesielt da mannen hardnakket påstod at han hadde det helt fint mens han sakte men sikkert falt bakover, heldigvis i vannet.  Det var en utrolig opplevelse som heldigvis endte med att alle kom hele hjem.. Men de yngste med noe frynsete nerver.

Panama City

Vel ankommet i Panama City, reiste vi til Miraflores Locks for å se Panamakanalen. Et fantastisk imponerende byggverk. Panama kanalen ble ferdigstilt I 1914, men allerede i 1524 var det ønsket en vannkanal gjennom jungelen, for at skipene lettere skulle komme seg oppover Amerikas vestkyst. I 1880 årene forsøkte et fransk team under ledelse av Ferdinand -Marie de Lesseps, som hadde suksess med byggingen av Suez kanalen. Men de undervurderte vanskene en jungel har å by på i forhold til gullfeber og Malaria. 22 000 arbeidere mistet livet under det første forsøk på å bygge kanalen og mange måtte i karantene på en av øyene utenfor. På den tiden visste man ikke at det var mygg som forårsaket sykdommene. Noen tiår senere lyktes Amerikanerne å bygge kanalen, de hadde lært av Lesseps feil. De investerte blant annet i mange tusen hatter fra Ecuador, som nå er kjent som Panamahatten, for å beskytte mot solen. De prøvde også på å utrydde myggen ved å fjerne skog i et større område rundt kanalen. 

Panama kanalen strekker seg 80 km fra Panama City på stillehavskysten til Colón på Atlanterhavssiden. 14 000 fartøy passerer gjennom kanalen hvert år, og skip over hele verden bygges ut fra dimensjonene på Panama kanalen. (305 m lang og 33.5 m bred). Skipene betaler etter størrelse når de skal passere kanalen. Det høyeste beløpet som er betalt var rundt US$200,000, betalt i 2001 av det 90,000 tonns franske cruis skipet, “Infinity”. Det laveste beløpet som er betalt, ble betalt i 1928 av Richard Halliburton, som svømte kanalen på langs. Han betalt US$ 0.36.

Kanalen har tre sett med doble sluser, Miraflores og Pedro Miguel Locks på stillehavssiden og Gatún Locks på Atlanterhavssiden. I mellom Slusene er det en kunstig innsjø, Lago Gatún. Når skipene passerer gjennom den 14 km lange innsjøen, blir 52 millioner gallon ferskvann sluppet ut i havet. 

I 2006 avholdt panamanerne en avstemming, angående kanalens fremtid. Det ble bestemt at panama kanalen skulle utvides med et budsjett på US$5.25 billioner. Planen går ut på å utvide og gjøre kanalen dypere, samtidig som det blir konstruert et tredje sett med sluser.  Nå kan kanalen kun håndtere skip som har en last på 4000 kontainere, mens med de nye slusene kan skip som er lastet med opptil 10 000 kontainere passere gjennom kanalen. Supportere sier at kostnadene til det nye prosjektet vil bli dekket av de økte skattene, mens opponentene mener at når kanalen står ferdig i 2014, vil den fremdeles ikke være stor nok til å møte verdens transportbehov innen skipsfart.  Det er nylig at Panamanerne selv tok kontrollen over kanalen, tidligere har det vært Amerikanerne som har styrt ferdselen gjennom kanalen. Det nye styret har ført til kortere ventetid for skipene som skal gjennom kanalen. Vi besøkte Besøkssenteret, Miraflores Locks, som er et museum og et utsiktspunkt over Kanalen. Her fikk vi se store og små skip komme gjennom kanalen. Om dagen har de bare en av slusene åpne, om natten er det ferdsel i begge slusene.  

Etter at vi hadde sett Kanalen, reiste vi ut til en av ankringsplassene for å treffe det danske seilskipet Yukon, som nå er på jordomseiling. Marcelos kompis Sune er om bord som styrmann og det var kjekt å hilse på kjente fjes, og møte mennekser fra dk og norge. Det var riktig hyggelig å treffe de flotte menneskene om bord, David og Eva, og resten av den deilige besetningen, få en kopp kaffe og noen øl.  Vi fikk også lov å være med på avskjedsmiddag for medseilerne. Det var veldig kjekt og god mat. Vi ungdommene (Sune, Silla, Ola og Nanna) reiste ut til The Causeway, noen øyer utenfor byen hvor der er barer og spisesteder.  Det var en hyggelig dag med øl på hotellet før vi måtte pakke oss klare for den store avreisen til Cuba..

English Version;

Boquete 

The bus strip trough Costa Rica to Panama was beautiful. The first night in Panama we stayed at a hostel in David. The next day we took local transportation to Boquete where we were hoping to try White water rafting. Our bus driver showed us a nice local hostel, and we got a new friend here, Doctor Rios, a Medical student visiting his girlfriend. (Doctor Rios and Marcelo were up all night drinking beer and shearing stories). The hostel was at fair price, ten dollars for a single bed, and we shared one, and saved ten dollars a day... not bad! 

An American Magazine wrote a couple of years ago that Boquete was the best place to retire, and senior North Americans fled to this beautiful town. That’s the reason that this town has a very high average age on the new locals than most places we have been. 

But we did not come all the way to Boquete to see old Americans; we came for the white water rafting. We found an agency with a trip the next day, and two other tourists were coming along. Arriving at the agency the next day, we discovered the two others were Senior Americans (old ones). 

The River we were going to raft was class two and three. It was more exciting than expected, because  the older lady disappeared in the white water, and the man were taking blood thinning medication, and bleed from both arms after the paddles. He also developed balance problems, and were unable to stand without support, though he hardheaded claimed that it was nothing wrong with his balance. Luckily everyone got home safe, though Marcelo and I with thinner nerves than before. The next day we fled to Panama City.

Panama City 

In Panama City we took a trip to Miraflores Lock, to see the Panama Canal, a very impressive peace of Engineering. The Canal was finished in 1914, but already in 1524 they had the first idea of a water canal between the Atlantic and the Pacific. In the 1880 a French team, with the creator of the Suez Canal Ferdinand-Marie de Lesseps in the lead, tried to make the canal. He underestimated the jungle, and 22 000 workers died from gold fever and malaria. At the time it was unknown that it was Mosquitos who spread the diseases. Decades later the Americans succeeded in finishing the canal, learning by Lesseps mistakes. They tried to eradicate the malaria and gold fever by cutting down all the woods and jungle surrounding the canal. They also bought thousands of straw hats from Ecuador, now known as the Panama hat, to protect the workers from the sun. 

The canal stretches 80 km from Panama city at the Pacific ocean to Colón at the Atlantic ocean. Every year 14 000 vessels passes through the canal and ships worldwide are built to fit the canals measures (305 m long and 33.5 m wide).  The vessels pay by their size. The highest amount paid here was US$200 000 in 2001, paid by the French cruise ship “Infinity”, at 90 000 tons. The lowest amount paid, was Richard Halliburton when he swam the canal in 1928. He paid US$0.36. 

The Canal has three sets of double locks, Miraflores and Pedro Miguel Locks on the pacific side and Gatún Locks on the Atlantic side. Between the locks is an artificial lake, Lago Gatún. When the ships passes through the 14 km long lake 52 million gallon of fresh water is released in the ocean.  

A vote was held in 2006, to decide the future of the canal. It was decided to expand the canal with a budget of US$5.25 billion. The plan is to make the canal deeper and wider, and to make a third set of locks. The canal can now only handle vessels with a cargo up to 4000 containers, while after the expansion it will be able to handle ships with a cargo up to 10 000 containers. Supporters say that the costs will be covered by the taxes, while the opponents say that when the new canal Is done in 2014, it will still be unable to meet the world shipping need.  It is recently that the Panamanians themselves took control over the canal. Earlier it was the Americans who were in charge. After the Panamas overtake, there has been less waiting for the vessels to get through the canal. We went to the visitor center in Miraflores Locks. It is a museum and an overview over the canal. We saw small and big vessels pass through the canal. 

After visiting the canal, we vent to the docks, to meet the Danish sailing vessel Yukon, who is sailing around the world. Marcelo’s buddy, Sune is sailing there. It is nice to meet friends around the globe. We really enjoyed meeting the wonderful crew, David, Eva and the rest of the sailors. We had some coffee, rum and beer. It was nice to see some known faces. We went along to their farewell dinner, new crew was coming onboard, and it was time to break up for the old ones. The youngsters… Sune, Silla, Ola and Nanna, went with us to the causeway, lots of bars and restaurants, before we had some “good journey” beer at the hotel. We had to pack our stuff, before departing for Cuba the next day.

Elverafting i Bouqete, med ein galen kaptein og ein enda galnare sikkerhets kayak.
White river rafting in Bouquete with a mad captain and an even more crazy safety cayak.

Marcelo i fullt utstyr.
Fully equiped Marcelo.

På puben.
At the pub.

Hitill verdens beste pizza (viss ein ser vekk frå Mor sin heimelaga).
Worlds best pizza, if you do not count mothers home made..

Ein fin buss.
A pretty bus.

Utsikten fra hotelrommet over Panama City.
The view from our hotelroom overlooking Panama City.

Panama kanalen.
The panama chanal.

Fine dame vettu!
Pretty lady.

Eit av toga som fører båtane inn og ut av slusen.
A train that takes the ships in and out of the locks.

Panama kanalen.
Panama canal.

Panama kanalen anno 2011.
Panama canal 2011.

Panama kanalen sett fra besøkssenteret.
View overlooking the Panama canal from the top of the visitor center.

Panama City skyline, sett fra gamlebyen.
Panama City skyline, viewed from the old part of the city.

Gamlebyen.
Old City.

Gammel kirke.
Old church.
(kolonistil/colonial style).

Glad gjengen, fra seilskipet Yukon.
f.v.: Ola, Toril, Nanna, Sune, Marsmallows og Sille.
Vi er ute og spiser på the gateway.

The happy gang from the sailing vessel Yukon,
from the left: Ola, Toril, Nanna, Sune, Marsmallows og Sille.
Eating at the Gateway.

Sune i en flott panama hat.
Sune in a lovley Panama hat.

Sille i Panama hatt.
Sille in a Panama hat.

Ola i Panama hatt.
Ola in a Panama hat.