Nicaragua

Matagalpa

I Nicaragua besøkte vi mange forskjellige hyggelige små byer rundt omkring. Vi startet i Matagalpa, en liten by med ca 80 200 innbyggere. Matagalpa er en kaffeby som så mange andre byer rundt i mellom amerika. Menneskene her er utrolig vennlige og byen har en god atmosfære. I området rundt ligger det flotte plantasjer og skogsområder hvor man kan se fugler og andre dyr. Vi hadde planer om å gå på kino og museer, men mange av byens fasiliteter hadde stengt siden guideboken vår ble “oppdatert”, så vi reiste ut til en plantasje istedenfor og lærte om enda en måte å prosessere kaffe på. Plantasjen het Selva Negra, og hadde et fantastisk fugleliv i selve plantasjen, mens i skogsområdene rundt (cloud forest) var det heller sparsomt med dyreliv. 

Esteli og Miraflor

I selve byen var det mange gode steder og sitte og nyte fersk barrista kaffe og surfe på nett. Fra Matagalpa tok vi turen til Esteli, en annen koselig by bare noen timers busstur vekke. Esteli er kjent for et område, Miraflor, med plantasjer og skogsområder hvor man kan besøke forskjellige familier og lære om deres måte å leve på.Vi reiste for å bo noen dager hos Danelia og hennes familie, Mannen Ivan, Sønnen Ivansito (lille Ivan på 11 år) og Anna Lucia på 10 mnd. Vi hadde noen fantastiske dager hos Danelia, hvor vi lærte å lage lokal mat og se ulike typer av dyre, plante og fugleliv. Utrolig spennende. Oppe i fjellene har de ikke strøm og telefon, noen er så heldige at de har fått tildelt solcellepaneler, men det er ytterst få. Mennene har samlet seg i små samarbeider (cooperativer), der de sammen har en kaffeplantasje, og deler utbyttet seg imellom. Kvinnene har for ikke lenge siden også samlet seg i et samarbeid om øko turisme, der de leier ut rom til turister som vil oppleve Miraflor, med kaffeplantasjer, plante og dyreliv. Danelias bror var guide og viste oss rundt. Han fortalte om borgerkrigen som rammet området hardt for noen år tilbake, om oppbygningen etter krigen, om kaffen og om fuglelivet. Utrolig spennende måte å lære om et land, dets folk og historie på. Det tar ikke mange timer hos disse menneskene før man får en tilknytning til stedet og det man opplever, selv om kårene er fattige er her hjertevarme i rikt mon. Det er noe spesielt med å tilberede mat over åpen ild med noen som ikke snakker samme språk, men som forstår hva du mener uten ord. 

León

León er vanvittig varm og klam, men de har en kino som sender filmer som ikke er dubbet til spansk, med air condition.. Fantastisk kjekt å gå på kino og se en engelsk film etter gammelt. I motsetning til Matagalpa og Esteli, hvor det virket som om turismen hadde sviktet noe, var det plenty av backpackere i León. Det vrimlet og prisene her var helt vanvittige. Men vi fant et koselig sted å sove med historiens verste senger, så vi reiste videre neste dag, med retning hovedstaden Managua. 

Managua

I Managua bodde vi i Ivettes hus i Bello Horizonte. Det var utrolig kjekt å bo hos noen privat, Liliam laget den beste Gallo Pinto vi har smakt. Fantastisk god mat. Her møtte vi Ivan, en venn av Marcelos far som arbeider i Managua i en dansk hjelpeorganisasjon. Han viste oss rundt på jobben og vi reiste ut for å spise middag på en utrolig koselig restaurant. Deilig lokal mat med levende musikk og god atmosfære.

Granada

Dagen etter kjørte Ivan oss til Granada, Sentral Amerikas ældse by, grundlagt i 1524. Det er en kolonitids by, en time utenfor Managua. I Granada var det utrolig varmt. Vi gikk turer i byen, som var overbefolket med turister.  Vi tok en tur ut på innsjøen også, og såg på alle de små øyene som ligger ikke langt fra byen. Mange av disse små øyene er kjøpt opp av velhavende mennesker fra Nord Amerika og Nicaragua, og her er det bygd flotte feriepalass, noen restauranter og hoteller. 

Isla de ometepe

Etter Granada reiste vi til Isla de Ometepe, en øy laget av to vulkaner som ligger uti Lago de Nicaragua. Denne øya er selvforsynt med grønnsaker, kaffe og annet spiselig. Den er fantastisk flott, og byr på mange flotte naturopplevelser. Dessverre hadde vi dårlig tid, da vi skulle til panama for å fly videre derfra, så vi hadde ikke mye tid her, men vi fikk en laaang og flott spasertur rundt på øya og en meget humpete tur med den lokale brus og ølselgeren tilbake til hotellet. Neste morgen var det tidlig opp for å nå videre inn til fastlandet, for å komme over til Costa Rica.

English version: 

Matagalpa
We visited many places in Nicaragua, small cities around the country. We started out in Matagalpa, a small town with 80 200 inhabitants. Matagalpa is a place of coffee and it has a relaxed atmosphere. Around Matagalpa are plantations and woodlands where you can enjoy birds and wildlife. It seemed like tourism had failed Matagalpa, because the cinema and some of the museums around town where shut down. We visited the plantation Selva Negra, were we saw different birds and learn yet another way to prepare coffee. In the woodlands around the plantation, were there were lots of options for hiking, there were not much wildlife to discover. 

Esteli and Miraflor
Matagalpa had lots of good barrista establishments, were the coffee were outstanding. From Matagalpa we went to Esteli, another city only a couple of hours away. Esteli is known for the beautiful surrounding community called Miraflor and the agriculture. Here you can visit different families, and stay at their houses in the mountains. These families are farmers, and are joined together in cooperatives that work together on the coffee plantation or with ecotourism, and split the outcome among them. Many of them are poor hardworking people who gladly share their house, knowledge and skills with tourists. We stayed to days at Danelias house, and learned about cooking, wildlife, agriculture and the women’s cooperative. Danelia lived with her husband Ivan who worked in Esteli during the week, her son Ivansito (11) and her daughter Anna Lucia (10 months). Danelias brother is a guide and knows a lot about birds. He showed us the area, the local birds and the different plantations. He also told us some of the local history. It was very exciting and you don’t need many hours with these welcoming people to really appreciate them and feel attached. There is something special about cooking a meal over open fire, and even though we spoke different languages, we still understood each other very well.  

León
León is very warm and humid, but they have a cinema that shows movies in English. It’s good to relax with a movie and air condition. León seemed overcrowded with backpackers and tourists, and it was more expensive than other Nicaraguan towns, but we found a nice family hostel to stay at before we went on to Managua. 

Managua
Managua is the largest city in Nicaragua and the capital city. Here we stayed at Yvette’s house in Bello Horizonte. It was very nice to live at a friend’s house, and Liliam who is watching the house makes the best Gallo ‘Pinto in the world. Fantastic food! We meet Ivan, a friend of Marcelo’s father. He works in Managua in a Danish NGO. We went out at a nice restaurant to eat local food and listen to local music.  It couldn’t have been better.

Granada
The next day Ivan drove us to Granada the oldest city in Central America, founded in 1524. The town lays an hour drive from Managua. In Granada it was incredible warm. We went out to see the town that was overcrowded with tourists. The town was really charming. It is situated by a lake, where there are several small islands nearby. We took a boat trip to sees these islands (Las Isletas), which were owned by wealthy Nicaraguans or north Americans, and there were built lots of fancy  vacation palaces and hotels on them.  

Isla de Ometepe
After Granada we went to Isla de Ometepe, an island made of two volcanoes connected with lowlands that are very good for farming. The island is in Lago de Nicaragua. The island grows all the vegetables it needs itself. The island is beautiful, with tall volcanoes.. We didn’t have much time at the Island, only time for a long walk, and a ride with a local truck driver supplying the island with beer and soda, before we had to leave for Costa Rica. 

Matagalpa

Kaffeplantasjen Selva Negra, som vi gikk turer i. Her ser man kaffe som blir
ristet for hånd etter at bønnen er tørket.
The Coffeplantasion Selva Negra, where we went hiking. In the picture you
can seethe coffee beans getting cleaned manually, by shaking. 

Her blir sekker med kaffe bært for hånd og lastet på lastebilene.tungt arbeid.
Men are carrying bags of coffe to the truck. hevy stuff!

Ungene til arbeiderene. Søte og sjenerte jenter.
The workers daugthers, sweat and shy!

Miraflor

Huset til Danelia og Ivan i Miraflores.
Danelia and Ivans house in Miraflores. 

Ivansito med flott utsikt i bakgrunnen. Vi kunne se helt til
Esteli fra dette utsiktspunktet.
Ivansito from one of the viewspots, you can see all the way
to Esteli.

Nelson, vår guide, Marcelo og Ivansito nyter utsikten og vi får høre lokal historie. 
Nelson our guide, Marcelo and Ivansito is enjoying the view, accomponied by
some local history.

Danelia lærer Toril å lage gallo pinto (ris og bønner) over åpen ild.
Danelia is teacher her skills in cooking, here we are making gallo Pinto,
an exxelente mix of rice and beans.

Toril laver Gallo Pinto
Toril is making Gallo Pinto

Søte lille Anna Lucia
Sweetheart Anna Lucia

Mennenes cooperativ vasker kaffebønner. Tungt arbeid også.
The mens cooperative is washing the coffebeans. Heavy work.

Sortering av annenrangs kaffebønner.
Sorting out bad beans from the secondary beans.

En gjøk.
A Squirl Coocoo.

Nelson

Utstyret er koblet til et bilbatteri.
Danelia and Ivans TV and radio is connented to a car-battery.

Ivans far
Ivan's dad.

Skolen hvor Danelia arbeider.
The scool were Danelia is teaching.

En af sommerfuglene som bor i grotterne i Miraflor.
A butterfly that lives in the caves in Miraflor.

Ivansito og Anna Lucia i hengekøyen.
Ivansito and Anna Lucia in the hammock.

Danelia og Anna Lucia. Danelig forteller om kvinne cooperativet.
Danelia and Anna Lucia. Danelia is telling about the women cooperative.

Mirador

En stakkars flaggermus som hadde hengt seg fast på en piggtåd. Nelson hjalp henne løs,
men hun var litt skadet.
A poor bat caught on som wire. Nelson helped it get loose.

Venter på bussen tilbake til Esteli. vi gikk i to og en halv time for å komme til
bussholdplassen.
Waiting for the bus after a two and a half hour of walking.

León

Datsun.

Iglesia El Calvario En av de mange flotte kirkene.
Iglesia El Calvario. One of the meny beautiful churces.

Basílica Catedral de la Asunción de León

Managua

Liliams søte datter.
Liliams charming little daugther.

Snapshot

Ivan tok oss med på en kosleig restaurant.
Ivan showed us a nice restaurant.

Catedral de Santiago, en af de få bygninger som overlevede jordskælvet i 1972
som knuste Managuas historiske center. Denne kirken er ikke restaurert enda.

Catedral de Santiago. Managua's Center was destroyed by the 1972 earthquake
the cathedral survived but is still not restored.

Granada

Toril

En av øyene man kan kjøpe i innsjøen ved Granada.
One of the islands you can buy in the lake at Granada.

Iglesia La Merced

Iglesia Xalteva

Snapshot

Snapshot, i baggrunden katedralen
Snapshot in the background the cathedral

 Isla de Ometepe

Fergen til Isla De Ometepe, Den er en hyllest til Che Guevara, som så mange
andre ting i Central Amerika.
The Ferry to Isla de Ometepe. A tribute to Che Guevarea, as meny things in
Central America.

Volcán Maderas på Isla de Ometepe.
Volcán Maderas on Isla de Ometepe.

Solnedgang.
Sunset.

Volcán Concepción

Vi blir kjørt hjem på lastebilen som kjører øl og sodavann rundt til butikkene.
On our way home on the local beer and mineral water sellers truck.

Ungene følger etter oss.
Kids are chasing us.

Usikt fra hotellet vårt, man ser til venstre huset vi bodde i.
View from the hotel, at the left you can see our room.