fredag 26. november 2010

Tikal (The City of Voices and The Place of Sounds), Guatemala

Rundt 700 før Kristus, bosatte Maya folket seg i Tikal. Her bygde de fantastiske byggverk. Noen er gravd fram fra den sub tropiske regnskogen, mens noen ligger begravet som store hauger rundt i nasjonalparken. Noen av disse flotte byggverkene er mer enn 61 m høye. Det er ganske flott å gå rundt her i regnskogen, og se dyr og planter, samtidig med disse majestetiske byggverkene, noen ruiner, andre restaurert. Ubeskrivelig når man plutselig kan skimte toppen av et tempel gjennom løvverket høyt oppe, og brøleapene roper i kor. Å klatre opp på disse høye templene, og høre om hvordan hvert tempel representerer enten en dag i året, en årstid eller en måned, og hvordan templene er plassert rundt i forhold til månen og solens bevegelser, og hvordan de kaster sine skygger, er ganske spennende og utrolig. Mange av alterne som var offerplasser har flotte utskjæringer, men er kopier, da orginalene er kommet på musem, for at de kan bevares bedre.
Dagen begynte tidlig, slik at vi skulle komme før alle turistene, og før solen stod på det varmeste. Da vi kom frem var det en trollskog, disen låg tett, og vi kunne ikkje se så langt fremfor oss. Etter hvert klarnet det opp, og man kunne fra toppen av de høyeste tempelet, se utover regnskogen som rakk så langt en kunne se. Enkelte steder, ikkje så langt vekk kom det templer poppende opp fra regsnkogen! Fantastisk!

Den store plasaen ble påbegynt for ca to tusen år siden. 250 år e.K. var Tikal ein viktig storby både innan kultur, religion og komersielt.  Det var sjokoladekongen (Ah Cacau) som bygde dei store templa rundt den store plazaen ca 700 eK.  Byen har også vannsystemer og egne vannreservoar/dammer. Det er ingen som heilt veit kva som skjedde med byen, kvifor den ble forlatt og spist av regnskogen, noen mener den ble overbefolket, og det var mangel på mat og vann(slik som mange land har problemer med i dag). På 1800 tallet ble byen oppdaget og arkeologer begynte utgravningen i 1881. i dag er bare 15% av ruinene grevd frem. 
En lokal fra Tikal. Han bor i Tikals vannreservoar,
det eneste som er restaurert.

Den største Tarantellen er har møtt, og forhåpentlig den siste.
Den var ganske søt, tror den var litt rastafari,
for den hadde det ikkje travelt,
men labba rundt på hendene våres og var kul.

Offerstener og alter. På desse var historien til mayaene skrivet ned.
(Kompleks Q)

En annen lokal, som var ganske aggresiv når det kom til gringo lunsj.
Dersom du satt og spiste, var den frekk nok til å stjele maten ut av hendene dine
(Hvit nese Coati).

Et av de flotte templene som nå er under restaurering.
Du ser stillasene til venstre i bildet (Tempel 1).

Enda en lokal helt, hans navn er Tukan Collared.

Oversikt over the grand plaza, Det var her de store tilbedelsene av gudene og
seremoniene tok plass.Når kongen stod med fjærpryd på toppen av tempelet,
med solen bak seg,såg det ut som en slange som buktet seg over den store plassen.
De store templene får du se på et annet bilde. 

En maske som var hugget inn i fjellet.

Enda en lokal, med flotte farger. Mange flotte sommerfugler her.

Samme typen fra en litt annen vinkel.

en lokal maya fyrstinne poserer stolt i ruinene.

Utsikt fra Nord Akropolis. Nederst i bildet ser du den store plazaen.
Til høyre i bildet er tempel 2, hvor man kan klatre opp.
Et annet tempel er plassert til venstre i bildet (tempel 1),
med fremsiden mot tempelet til høyre. Alt ettersom årstid
plasserte kongen seg på toppen av templene for å få solen i ryggen,
slik at slangen kom frem på den åpne plassen nedenfor.
På andre siden av plazaen ser du akropolis sentral med
Tempel 5 som en skygge inni tåken.

Inni ruinene, husker ikkje kva disse var til.

Vill kalkun, namnam. (Ocelleted Turkey)

Et litt bedre bilde over den store plazaen.
Kongen stod altså i døren du ser nesten øverst i tempelet.
Når man stod ved den kvite rundingen mitt på plassen og klappet,
hørtes det ut som fuglelyder som ekko fra tempelene.
Når man står i døren på tempelet og snakker,
kan kun den som står i døren på tempelet mitt imot høre hva du sier,
ikkje de som står på bakken. ganske fantastik disse Mayaene.

Lokal fugl som likte å posere for gringoer.

Toril på vei ned fra tempel 2. Eg lover at eg hadde angst,
for denne trappen er bratt.

Tempel 5, som man kunne skimte i tåken.
Marcelo, den tøffingen klatret opp.... Følg med på de neste bildene..

Halveis nede. Er Toril glad ho sitt nede og venter... JA

Vi lar bilde snakke for seg sjølv..

Restaurering pågår. Alle steinene blir hugget ut for hånd,
trillet med trillebår av to mann, og eg aner ikkje korleis
dei får dei opp på toppen, dei heiser dei vel opp på et vis.
Tungt arbeid.

En vanlig opplevese i denne trollskogen.
Plutselig dukker templer opp i mellom skogtoppene.
Majestetisk, eller Mayastetsik om du vil. (Tempel 3).
Trasking i skogen.

Det første tempelet vi såg, og det første vi klatret opp på.
Noen av trinnene var glatte, så vi gikk forsiktig.
Det var verst ned igjen. (The Lost World).

Utsikt fra det høyeste tempelet. I det fjerne kan du se toppen av
to andre templer som sttikker opp fra skogen.
Alle disse har en gang vært hauger med vegetasjon og jord.
For et arbeid å hogge vekk skogen, og holde den vekke,
da den vokser svært fort.

Enda et tempel dukker frem i tretoppene. (Tempel 3)

Det ble klarer og klarere utover dagen.

Et av templene på den store plasaen,
det til venstre på oversiktsbildet lenger opp.
(Tempel 1).

To kjekke jenter fra Bergen, Karine og Birgitte som vi pratet masse med på turen.
Vi sitter på Akropolis Central og ser utover den store plazaen.



2 kommentarer:

  1. Så utrolig gøy å lese og se bilder Toril! :) Her hjemme er det nå ca - 12 grader, men vi koser oss med fyr på peisen og rødvin! Gleder meg til videre lesning! Åse

    SvarSlett
  2. Øy veatjuven. Ser bra ut detta.

    SvarSlett