onsdag 1. desember 2010

Caye caulker, Belize

Bussturen fra Flores til Belize city er et kapittel for seg selv. Vi kjørte minibuss. Og det virket som om det tok ca tre timer lenger enn det gjorde. Det var en varm dag, og vi holdt på å omkomme i bussen. Likevel var det ingen som ville ha vinduene åpne, så vi kunne få frisk luft eller kjøle oss ned litt!! Helt forferdelig.  Heldigvis er turen over, vi kom frem uten varige men, men minibuss med gringoer har vi fått nok av, fra nå av blir det rutebuss med dei lokale.  Landskapet var flott, og det hadde vært flott utsikt i en stor buss.. (Mange gode argumenter).
Nå er vi begynt på turens første strandetappe. En kort båttur fra Belize city, ligger en paradisøy med ca 1500 innbyggere. Her får man beskjed om å gå saktere, da det ikkje finnes noe sykehus på øyen! Mange kommer hit for å dykke, da verdens nest største korallrev ligger utenfor naboøyen, San Pedro. Denne øya er omringet av mangrove skog, og litt lenger ute, korallrev. Begge korallrevene er bevart, men det er San Pedro revet som er lengst vernet om, ca 20 år, mens Caye Caulker har vært naturreservat i 6 år. Her er det mulig å se mannatees, disse rare vennlig dyrene som ligner på en kryssning mellom flodhester og skilpadder. Kjempesøte!  Og man kan også se skilpadder, hai og andre kryp fra det store blå.
Her på Caye, bor det mange forskjellige mennesker, belizere og mennesker fra rundt omkring i verden. Vi har sett mange canadiske flagg, og hørt forskjellige språk. Øyas beste kaffe fåes hos en normann/danske/franskmann! Kjempehyggelig kar, som snakker trønder-bergensk norsk! Han har mange gode historier å fortelle, blant annet at han står bak den første kaffebaren i norge, Cappucino bak domkirken i oslo.  Han kan ivertfall lage deilig kaffe, og er flink å underholde gjester.
Ellers spiser vi billig mat; kylling ris og bønner til middag, og frukost; eggerøre med toast og tomat eller toast med ost og banan. I morgon kveld skal vi slå på stortromma, med lokal hummer, som dei snorkler etter ute på revene, og kanskje litt raudvin attåt.
Øya ble delt i to under orkanen Katarina for noen år tilbake, og the spilt, som det kalles ligger like ved stranden. Her er en bar og en ødelagt kai, mange turister og lokale cayere, som nyter liver og sola. Badetemperaturen er bra. Her er mange som driver med kiting, dykking og snorkling, padling, wakeboard, seiling og andre vannaktiviterer.
Øya har også en flystripe, som gående og syklende ikkje har lov til å krysse… fine skilt rundt omkring, med biler som får fly i “hode”.. be aware of the planes.  Andre skilt vi har sett er den lokale spirtsjappa; Drinking is fun, try the et eller annet belizizk spiritus!! Mykje tilbakelente mennekser her, et rolig sted med god atmosfære. Alle kjører golfbiler og den lokale vann og brusselgeren kjører en søt liten john Deer med henger.

Her er noen bilder fra øya, befolkninga og opplevelsene.
Gringo bussen til Beliz, vamt og ingen lufting.
Deler av veien er mudroads, så det humper og skumper litt.
(Snapshot ut av en skitten bakrute).
Fotografering av en gjeng med galne meksikanere i vanntaxien til Caye Caulker.
En glad gjeng.
Utskikt fra vårt første hostel på øyen. Sol, palmer og havbris.
Ein vandringens mann
Toril og Marcelo
Til venstre i bildet er rommet vårt, med altan og eget bad. Luksus.
En av gatene i byen, utsikt til vestkysten.
Bilde fra en av turene våre rundt på øya.
Rastafari-hippie-kunstner-galleri, Say no more!
Gå sakte, vi har to kirkegårder og ingen sykehus..
Caye Caulker international airport
Naboen vår, som holdt til under verandaen.
Halve reisefølge var ikkje så begeistra for denne lille(store) rakkeren.
Mainstreet (hovedgaten)
The split bar (lazy lizzard) og badestrand.
Ein kval som kjempar seg til land i motstraum.
Nyter utsikten i skyggen.
Julestemning til morgenmat og blogging.
Intens planlegging og kalkulering av reiserute,
navigatøren i action: og dansken drikker øl.
Solnedgang fra verandaen


Drinking IS fun!!!!! (den lokale spritsjappen)
 Etter noen dager på øya, har vi fått oppleve mye, Spesielt snorkling saman med haier og skilpadder på revene utenfor Caye og San Pedro. Masse flotte fisk og koraller i alle farger og fasonger, store og små. Fantastisk! synd vi ikkje hadde undervannskamera! skilpadden var kjempesøt, nett som i Finding Nemo, kunne nesten høre den australske aksenten.. Haiene var kul, likte å bli klappet på magen. Rokkene var digre, og de er jo ganske morsome å se på. Båten vi seilte på var en sak i tre, med stereoannlegg og spritservring på veien hjem, alt det hjerte kan begjære etter en vellykket snorkletur.

På snorkletur.. mye merkelige fiskar,
se den lille som flyver mellom de store fuglene.
Hai, er dei ikkje søte!
Snapper, er ho ikkje søt
Kaptein Ramsey i bakgrunnen og rum punsj i glassene,
blir ikke bedre!
Høytaler i solnedgang- Ingen seiltur i Belize uten raggae.
Vind i godt brukte seil.
Sbapshot fra bussholdeplassenn i Belize city.
Snapshot fra turen tilbake til Guatemala.
Og enda et snapshot
Gutt bader i elva ved grensa mellom Belize og Guatemala.
Det såg forfriskende ut, men vannet fristet ikkej særlig.
Det beste med Caye er den rolige avslappa stemningen, der folk stopper på gaten for å fortelle deg at du går for fort, eller vil ha deg til å spise hummer eller bananbrød eller bare fortelle litt om livet sitt. En flott plass å tilbringe ferien.

6 kommentarer:

  1. Flotte billeder Marcelo!

    SvarSlett
  2. Tak Rita, jeg tager mod alt den ros jeg kan få ;-)

    SvarSlett
  3. Fantastisk! deke er kjempe flinke å halde oss oppdatert! flotte bileter, så føler eg er litt på tur med deke :-) (særlig med kommentarane! syns eg høyrer deg Toril når du snakker om bananselgarar o.l ;-))
    Ellers går det mot jul her, og snøen er omsider komen. Går utifrå at det ikkje blir noko heimlengsel av den grunn, er iallefall ikkje noko grunn til det. MEN - har pynta pepperkakehus med jentene i dag og DET skulle de ha fått med deke :-)
    Kos deke og fortsett med gode oppdateringer slik den slitne svigerinna dykkar får "reise" vidare ;-)
    Klem Jill-Eva m.fl
    PS. flotte bileter Marcelo :-D

    SvarSlett
  4. KJUSA!!!!

    Det er alt jeg har å si.

    Med vennlig hilsen
    Joakim

    SvarSlett